Opp ned

Kapittel 5

Tilbake i huset bestemmer jeg meg for å pakke ut. Jeg står på rommet og er snart ferdig med å henge alle klærne mine i skapet da det banker på døren. 

"Kom inn." Sier jeg over skulderen og henger inn den siste kleshengeren, før jeg snur meg. Jeg hadde forventet å se bestemor, men foran meg står Aiden. Han holder enda en eske med det som ser ut til å være bilder. Noen av mammas bilder innser jeg. 

"Mrs Grace ba meg gi deg disse, hvor vil du ha dem?" Jeg ser meg rundt etter et passende sted, men finner det ikke. 

"Bare sett den oppå en av eskene med bøker." Sier jeg og peker mot haugen av esker, fulle av bøker. Aiden krysser rommet og setter esken ned. 

"Du har en stor samling her." Sier han. Jeg stryker en hårlokk som har falt ut av hestehalen bak øret og nikker. 

"Ja, jeg leser en del." Sier jeg og tar av meg jakken. "Hva med deg, liker du å lese?" 

Aiden trekker på skuldrene og munnviken hans trekker seg opp, "Ikke like mye som deg tydeligvis." 

Jeg smiler og ser forlegent bort. En av bok faller ut av en av eskene og ned på gulvet. Aiden bøyer seg og tar den opp. Det er Gudfaren av Mario Puzo. Han vender på den og leser bak. 

"Du kan låne den hvis du vil." Sier jeg. "Den er veldig bra." 

Han rister på hodet. "Kanskje en annen gang, jeg har ikke så mye tid til å lese for tiden." 

Jeg nikker og kommer på det bestemor sa om at moren hans er syk og at han må ta seg av broren sin. 

"Vel, du vet hvor den er hvis du ombestemmer deg." Sier jeg og han legger den tilbake i esken. 

"Trenger du hjelp til å pakke de ut?" Spør han. Jeg rister på hodet. 

"Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Det er ikke noe sted å sette dem. Bestemor solgte bokhyllene for noen år siden." 

Aiden ser på veggene og ser ut som han tenker et sekund før han nikker. 

"Men takk for tilbudet sier jeg," Og gir han et smil. 

Han nikker. "Si ifra hvis jeg kan hjelpe deg med noe annet." 

Jeg nikker. "Det skal jeg gjøre." 

Han går ut av rommet og jeg tar opp esken han kom inn med. Som jeg trodde er det noen av mammas malerier. De må være fra hun var yngre for stilen er annerledes enn de vi hadde hengende hjemme. Disse er fulle av sterke farger og utydelige former som glir inn i hverandre. Jeg henger alle opp rundt om i rommet. Det lyser opp og det føles straks mer ut som hjemme.

Etter å ha pakket ut resten av klærne og noen andre småting skifter jeg til en en grå T-skjorte og en blå joggebukse før jeg går jeg ned i stuen. 

Der sitter bestemor å ser på en eller annen spansk såpeserie. Jeg synker ned i sofaen ved siden av henne. 

"Hvor lenge har du egentlig fulgt med på denne serien?" Spør jeg. "Jeg kan huske at du alltid pleide å se på den da jeg besøkte deg for mange år siden." 

Bestemor nikker. Det stemmer. Jeg har sett på denne serien i 21 år." 

Jeg måper. "21 år?" Utbryter jeg. "Tuller du med meg? Har du sette en episode av dette showet fire ganger i uken i 21 år!" 

Bestemor ler. "Når du sier det sånn, høres det kanskje litt ekstremt ut." 

Jeg nikker. "Tenk på all den tiden du har brukt på det Tv-showet." Jeg er fortsatt sjokkert da telefonen min ringer. 

Jeg reiser meg og rynker pannen da jeg ser at det er Philip, Saras kjæreste som ringer. 

Mitt første instinkt er at det har skjedd noe med Sara og det knyter seg i magen. Jeg går ut i bakhagen og lukker døren etter meg før jeg tar telefonen. 

"Hei, Philip" Sier jeg "Er alt i orden?" 

"Hei, Olivia! Ja alt er i skjønneste orden. Jeg ringer bare fordi jeg lurte på om du hadde mulighet til å møte meg en av dagene, helst i morgen?" 

Jeg setter meg ned på benken under et av oliventrærne i hagen. "Alene?" Spør jeg en anelse forvirret. 

"Ja. Jeg har noe jeg skulle snakket med deg om." 

Jeg rynker brynene forvirret. "Ja, ok, vil du komme hit eller skal vi møtes i byen?" 

"Hos deg er perfekt. Nå, det er fint om du ikke nevner noe av dette for Sara. Jeg forklarer alt i morgen." Sier han, før han legger på og jeg sitter igjen som et stort spørsmålstegn. 

Hva kan han ønske å snakke med meg alene om uten at Sara vet det? Sara og Philip har datet i åtte måneder og han er en fin fyr. Perfekt for Sara, med sin jobb som eier av et eiendomsmeglerfirma tjener han en masse, noe Sara nyter godt av. Men aller viktigst elsker han Sara og hun elsker vel han på sin måte. 

Det har begynt å skumre og jeg kan så vidt skimte gaten bak den tykke hekken som omringer bakhagen. Hadde det ikke vært for billydene kunne en nesten trodd at man var i en hage et sted langt borte. En bevegelse på fortauet bak hekken fanger oppmerksomheten min og jeg setter meg opp da jeg ser at det er Aiden. 

Han er iført det som ser ut til å være treningstøy med en bag slengt over skulderen. Hvor skal han så sent? Tenker jeg for meg selv. Han ser seg om før han krysser gaten og setter kursen mot sentrum av byen.     

---------------------------------------

(Bildet øverst er av Olivia)

Vote og kommenter gjerne hva du syntes om kapittelet:))