Opp ned

Kapittel 4

Da jeg våkner står solen allerede høyt på himmelen og rommet er badet i lys. Først skjønner jeg ikke hvor jeg er og setter meg forvirret opp i sengen. Etter et helt minutt med blunking og gjesping kommer jeg på at jeg er på mitt nye rom. Utenfor kan jeg høre biler kjøre på hovedveien i det fjerne og lyden av barn som leker. Magen min rumler. Dette gir meg motivasjonen jeg trenger for å kave meg opp av sengen. Det er varmt i rommet, så jeg åpner et vindu for å slippe inn litt frisk luft. Til å bare være mars er det overraskende varmt ute også.

Jeg tar på meg de første klærne jeg finner; et par blå jeans, en lys lilla T-skjorte med en tynn militærgrønn jakke over. Håret lar jeg henge løst. Mobilen min piper og jeg plukker den opp fra nattbordet. Det er en melding fra Sara. Hun lurer på hvordan det går med meg og om jeg fortsatt er i live etter min første natt. Jeg tekster tilbake at alt går fint. Som svar sender hun et bilde av bassenget hun ligger og soler seg ved. Jeg himler med øynene og legger mobilen i baklommen.

Nede på kjøkkenet er bestemor allerede i full gang med frokost. 

"God morgen, Olivia." Sier hun og rekker meg en tallerken med pannekaker og en kopp te. 

"God morgen." Jeg setter meg ned ved det lille kjøkkenbordet og tar opp dagens avis. Hovedoppslaget er om et eller annet gjengoppgjør som skal ha funnet sted en gang i natt. Jeg kaster et blikk på klokken som henger på veggen. Den viser elleve. 

"Skulle du vise meg litt rundt i dag?" Spør jeg og skjærer en bit av pannekakene. Bestemor nikker. 

"Jeg tenkte det. Er du klar til å dra om en halvtime?" 

Jeg rekker ikke å svare før Aiden kommer inn på kjøkkenet. 

"God morgen, Aiden" Smiler bestemor. "Vil du også ha frokost?" Aiden rister på hodet. 

"Ellers takk, jeg kom bare for å si at jeg har fikset hyllene i garasjen."

I dag har han på seg et par blå jeans og en hvit T-skjorte. På skulderen hans kan jeg så vidt skimte litt av en tatovering før resten forsvinner under ermet på T-skjorten.

 "Å, så bra!" Sier bestemor. " Da kan vi endelig få plass til resten av hagemøblene igjen. Her." Hun rekker han en pannekake, "Ta hvertfall en med deg en ut." 

Jeg flytter blikket raskt tilbake til avisen da han snur seg og ser på meg. 

"God morgen." Sier han og tar en bit av pannekaken. 

"God morgen." Svarer jeg og tar en slurk av teen. Den er glovarm og jeg brenner meg på tungen. 

"Jeg skal vise Olivia litt rundt i dag." Sier bestemor og setter seg ned på plassen ovenfor meg. Jeg nikker og smiler til henne. 

"Du får passe på å ikke havne midt i et gjengopprør." Sier han og gir meg et siste blikk før han går ut av kjøkkenet. jeg må ha sett redd ut for bestemor rister på hodet. 

"Ikke hør på det han sier, han bare tuller med deg." Sier hun. Jeg legger fra meg avisen og bestikket. 

"Hvem er han egentlig?" Spør jeg. "Han ser ikke helt god ut. Er du sikker på at det er så lurt å la han gjøre ting for deg og gi han frokost. Hva om han ender opp med å stjele alle pengene dine?" Til min store forskrekkelse ser bestemor på meg et lite sekund før hun begynner å le. 

"Å, vennen min. Hvorfor må du alltid tenke det verste om folk?" Sier hun. For ikke å bli såret, tenker jeg stille. "Aiden er ingen kriminell. Han vokste opp i nabohuset her sammen med lillebroren og moren sin. Faren døde for flere år siden. Uansett, moren hans er syk og ligger på sykehuset, så Aiden tar seg av lillebroren sin. Jeg lar han hjelpe meg med noen småting som betaling mot at han og broren kan spise her når de vil. Noen ganger passer jeg lillebroren hans når han er borte. Jeg skjønner at han kan virke litt skummel på utsiden, men på innsiden er han snill tvers igjennom." Hun ser strengt på meg. "Nå, lov at du vil være snill mot dem." 

Jeg nikker. "Selvfølgelig." Det bestemor forteller hadde jeg aldri kunne forestille meg i mine villeste drømmer.

Vi trenger bare å gå et par hundre meter for å komme inn i denne delen av byen sitt såkalte sentrum. Det består av et par restauranter, cafeer og puber bortover den ene siden av gaten. På den andre siden er det en frisør, en dagligvarebutikk, noen boder der det selges alt fra smykker til fiskeutstyr og et par vintage klesbutikker. 

Til tross for at det er så tidlig på dagen er det mange folk som farter mellom butikker, får seg en ny hårklipp eller sitter å nyter et måltid på en av cafeene. På trappen utenfor frisørsalongen står to jenter et par år eldre enn meg. Jobben deres er tydeligvis å trekke inn kunder for hun ene tar tak i en av hårlokkene mine og snurrer den rundt fingeren. 

"Vil du at jeg skal fikse opp dette rotet for deg?" Sier hun. Den andre jenta fniser. Bestemor drar meg løs før jeg rekker å høre mer av det de sier. Alt jeg kan høre er latteren deres da de forsvinner lenger bak oss. 

Vi stopper og kjøper en bolle hver med kremfyll på den ene cafeen. 

"Så, hva syntes du?" Spør bestemor. Jeg tørker munnen med en serviett før jeg svarer. 

"Det er koselig her." Sier jeg selv om det ikke er det første ordet jeg kan tenke meg til å beskrive dette stedet. "Det har sjarm." Legger jeg til. Noe som forsåvidt er sant. 

Bestemor ser ut som hun morer seg. "Du hører akkurat ut som faren din første gang moren din tok han med hit. Han kunne ikke komme seg bort fort nok." Hun humrer litt for seg selv. Jeg ser ydmyket bort. 

"Jeg kommer nok til å trives bedre etterhvert som jeg blir bedre kjent her." Sier jeg. "Det kommer bare til å ta litt tid." Bestemor nikker forståelsesfull og tar hånden min. 

"Jeg vet, vennen min. Husk at et sted aldri er bedre enn menneskene som er der." 

Jeg kaster et blikk bort på to mørke typer med joggebukser og capsen på snei som henger på cafehjørnet. De står å deler røyk med to jenter som trolig er på min alder. Det er vanskelig å fastslå da øynene deres knapt er synlig under all eyelineren og tykke lag med mørk øyenskygge. 

"Ja." Smiler jeg til bestemor. "Det er sant."    

---------------------------------------

(Bildet øverst er av Olivia)

Vote og kommenter gjerne hva du syntes om kapittelet:))