Vanessa's P.O.V
Da klokken var 03:00 hadde alle gått hjem utenom Bruce som var igjen og ryddet etter festen. jeg gikk bort til han og tok armene mine rundt magen hans og klemte han nærmere meg som jeg vanlig gjør. Han snudde seg sakte rundt og kysset meg på pannen min og klemte meg tilbake.
"hatt en fin dag, princesa?" han ser meg inn i øynene mens han smiler fornøyd.
"den kunne ikke blitt bedre, Bruce. tusen takk for alt sammen." jeg kysset han på munnen og brøt klemmen. jeg var på vei til stuen og dro han med meg.
"alt for deg Vanessa Capulet." sa han mens han satte seg ned i sofaen. jeg satte meg på fanget hans og lente meg på brystet hans. Ingenting kan bli bedre enn dette.
*
Klokken var 14:26 og jeg våknet ute i skogen. jeg vet ikke hvor jeg er eller hvordan jeg kom hit. hvor er Bruce? jeg var jo akkurat hjemme. dette gir ikke mening. jeg sjekket om jeg hadde mobilen i en av lommene på buksa. ingenting der. jeg kjenner en arm på skulderen min. jeg skvetter og snur meg med et rykk. jeg kjenner tårene begynner og presse på. Mamma og pappa.
"hei vennen" sier mamma med sitt sukkersøte smil. jeg klarer ikke å holde tilbake tårene. Tårene fosser ut og jeg løper mot dem for å gi dem en klem.
"men dere er jo døde." er det eneste jeg klarer og si.
"Vanessi, hvis vi hadde vært døde hadde vi ikke vært her nå, hadde vi?" dette gir ikke mening. jeg fikk jo beskjed om at de var døde.
"dette er bare en drøm er det ikke?" det er det eneste som gir mening.
"det har du rett i Vanessi." pappa smiler med pappa-smilet sitt.
"men hvor er jeg? hvorfor våkner jeg ikke?" jeg ser meg rundt i skogen.
"Det var her jeg og din far døde. du står på den plassen vi ble funnet. Grunnen til du ikke våkner er for du er redd for at du aldri kommer til å se oss igjen." mamma ser på meg med triste øyne. tårene presser på igjen.
jeg kjenner noen rykke i skuldrene mine. det er ikke mamma eller pappa for de står bare der og ser på meg med et smil. jeg våkner sakte men sikkert.
*
Bruce ser på meg med et bekymret blikk.
"Vanessa går det bra? hvorfor gråter du?" han har den ene hånden sin på skulderen min mens han tørker bort en tåre med den andre hånden.
"jeg hadde bare et mareritt tror jeg." jeg klemte han hardt og ville ikke slippe han.
"hva drømte du om?" han hvisket inn i øret mitt.
"jeg så mamma og pappa, men de var ikke seg selv."
ŞİMDİ OKUDUĞUN
stay forever
Genç KurguVanessa er en vanlig jente med et helt normalt liv. Men da hun flyttet til en annen by forandret ting seg. Hun møtte for eksempel byens badboy Bruce. Hva vil skje når de to møtes?
