stay forever

Eple

bruce's P.O.V

i dag våknet jeg av den jævla alarmen. jeg går opp av sengen, går inn på badet og tar på meg klær. (bildet over)
jeg går ut av badet å ser inn på rommet til Vanessa. klokka er 7:45 og der ligger hun og sover. hun er nydelig der hun ligger.

jeg banker på vinduet hennes noen ganger før jeg hører noen steg gå tungt mot vinduet. hun er tydeligvis litt sur i dag. Hun åpnet vinduet og så stygt på meg. jeg ser på henne fra topp til tå. hun har bare på seg undertøy. takk og lov for at bare overkroppen min vises.

"hva vil du?" spør hun surt. jeg smiler og svarer "har du sjekket klokka? ps du står bare i undertøyet."

Vanessa rødmer og snur seg trekker for gardinet og banner. jeg ser på mobilen og venter noen minutter før vinduet til Vanessa blir åpnet igjen. hun har fortsatt rosa kinn.

"kan du kjøre meg på skolen i dag?" spør hun mens hun ser på meg med et tryglende smil og holder hendene som folk gjør når de ber.

jeg himler med øynene før jeg svarer henne. "på en betingelse, princesa"

hun så overasket på meg. "hva da?" sa hun. jeg hoppet inn til henne og dro henne med ned til kjøkkenet hennes.

"spis! når spiste du sist?" spurte jeg sint.

"jeg er ikke sulten. jeg spiste kveldsmat i går kveld." sa hun. rettelse: løy hun. hun så veldig overasket på meg igjen.

"bullshit! du kan gå hvis du vil, men jeg kjører nå så hvis du skal sitte på ta med deg et eple i det minste." befalte jeg før jeg var på vei ut døren hennes.

jeg låser opp den svarte audi r8 min. plutselig kjenner jeg noen klemme meg.

Vanessa's P.O.V

jeg klemte han for jeg vet han ikke liker det. han dro meg fra han og så ned på hånden min og smilte. jeg holdt et eple i den ene hånden. jeg har tatt en bit av det.

"sett deg inn." sier han og jeg gjør som han sier. det var nytt.

                                   *

jeg satt i kantinen med gjengen min. det var lunsj, så jeg og Liam gikk for å kjøpe mat først. vi sto i kø så vi rakk å snakke litt før vi skulle betale for maten. jeg kunne føle noen så på meg. jeg snudde meg og så at Bruce så veldig stygt på meg. jeg smilte og blunket til han før jeg snudde meg igjen.

da vi hadde satt oss igjen, ble hele kantinen stille. jeg snudde meg å så Bruce kline med den mest populære jenta på skolen. Valor.

hjertet mitt falt i bakken og knuste i 5 tusen biter.

"Nessi går det bra? det ser ut som om du har sett et spøkelse." sa Bella.
jeg svarte ikke jeg så bare på Bruce som smilte stygt til meg og blunket.

"jorden kaller Nessi." "hallo?" "går det bra?" "er du her?"
jeg klarte ikke å tenke til slutt hørte jeg bare svake stemmer.
jeg løp fort ut av kantinen og løp alt jeg kunne. jeg har aldri løpt så fort før. etter en stund ender jeg opp i en skog jeg kjenner igjen. jeg løper til jeg kommer til engen jeg var på etter at tante Bea hadde ringt meg.

jeg stod på kanten av stupet. jeg så ned med tårer i øynene. jeg orker ikke mer. jeg klarer ikke mer. JEG VIL IKKE MER!

jeg skal til å hoppe da jeg kjenner en hånd ta tak i armen min og drar meg hardt bak over. jeg skrek og slo alt jeg kunne. jeg åpnet øynene å så Bruce gråte. wtf Bruce gråt? jeg hadde ikke mer krefter så jeg ga opp. jeg mistet balansen så jeg datt ned i bakken. Bruce hadde falt med meg. if you fall i fall with you.

Bruce holder rundt meg. jeg kan kjenne at han gråter. det er en forferdelig følelse.

Bruce's P.O.V

jeg var grunnen til at hun gråt. jeg er grunnen til at hun ville drepe seg selv.
HVA FAEN ER PROBLEMET MITT?!

"Vanessa, unnskyld. det var ikke meningen..." begynnte jeg. jeg måtte stoppe for å hulke litt. "jeg ville gjøre deg sjalu, for du gjorde meg sjalu. jeg trodde ikke at du skulle reagere sånn her!"

hun sa ingenting, hun gråt ikke. hun så bare på meg med to røde hovne øyne. hun så helt tom ut. det så ut som om hun var tom inni seg. hva har jeg gjort?!

--------

sorry for et veldig depressing kapittel, men jeg lover at de neste blir bedre.

plis comment hva jeg kan gjøre bedre, vote og del det hadde jeg satt stor pris på (:

bye bye (: