stay forever

hva er problemet ditt?!

Vanessa's p.o.v

"biip biip biip biip biip biip"

jeg slår av vekkerklokka å stirrer opp i taket. jeg er fortsatt veldig sur på Bruce. herregud altså, den kødden har serriøst problemer!
ute regner det katter. regnet treffer vinduet mitt å jeg tenker bare på at været passer virkelig humøret mitt idag.

jeg sjekker om gardinet er trukket foran før jeg går på badet. jeg tar en dusj, så går jeg til skapet og finner en oversized grå genser, en svart veldig tight bokse og grå kose-sokker.
da jeg har tatt på meg klærne ta jeg på concealer og mascara.

mamma og pappa er på jobb som vanelig, så jeg finner frem et eple for jeg er ikke spessielt sulten.
når klokken er 8 tar jeg på meg tøflene ( du hørte rett tøfler) og regnjakken.
jeg går ut å sukker for jeg vil ikke gå i regn, bare et mirakel kan redde meg nå.

"hey, princesa, sitte på?" hører jeg noen si. hmm hvem kan det være? merk sarkasmen.
Men altså jeg vil ikke gå og jeg tror ikke det vil skade å sitte på en dag.

"jeg har ikke hele dagen" flirer han. Bruce har blikket mot meg hele veien bort til bilen.
Når jeg har satt meg inn kjører han fort bort til skolen.

"mi princesa. jeg burde fortelle deg hvorfor jeg banket vennen din." han ser bort på meg med et smil, et ekkelt smil.

"ok, men jeg vil være i klasserommet til neste time Bruce." sier jeg med en sur stemme.

"så lang tid tar det ikke altså" sa han å lo. "han snakket bare shit om meg og gjengen min. jeg gikk bort til han å ga han en advarsel, å sa rett til meg at jeg kunne dra til helvete. jeg ble forbanna å slo han litt for hardt. han våknet ikke så vi stakk, etter 10 minutter kom ambulansen. jeg trodde ikke jeg slo han så hardt." Bruce så faktisk litt lei seg ut.

det er jo ikke gøy å høre at noen vil du skal dra til helvete, men det at Liam ligger på sykehus er heller ikke greit.

"ok, men husk, det er din feil at jeg er sur og at en 17 åring ligger i koma på sykehuset." sier jeg bestemt og trist før jeg går  ut av bilen å inn i kantina på skolen.

                               *

jeg sitter og ser på netflix da jeg hører noen steiner i vinduet. jeg går bort å åpner vinduet. Bruce står der å ser på meg.

"kan jeg komme innom?" før jeg rekker å svare hopper han inn vinduet mitt å setter seg ned i sengen min.

"hva er det du vil?" sier jeg å himler med øynene. han ser på meg, han ser veldig trist ut.

"jeg vil bare si unnskyld, mi princesa. jeg liker ikke at folk ligger på sykehuset på grunn av meg." sa han.

er han seriøs?! mener han dette? er han dom eller?
"kødder du med meg nå?!" han ser overasket på meg. " hvis du ikke liker at folk skal havne på sykehuset hvorfor banker du dem?!" jeg er skikkelig sint på han nå.

han reiser seg å dytter meg inntil veggen og holder hendene mine ved siden av hodet mitt.
"alle er ikke like perfekte som deg, mi princesa." hvisker han i øret mitt.
jeg ser på han, jeg ser på musklene hans, jeg ser på de nydelige blå øynene hans. han er perfekt.

jeg bytter plass sånn at han er den som er inntil veggen mens jeg holder hendene hans ved siden av hodet sitt.
han ser på meg med et skikkelig smirk.
han var perfekt der han stod. jeg rødmet og han merket det.
"jeg har rett, du liker meg gjør du ikke?"  han rykket i munnviken igjen.

"two can play that game" hvisket jeg i øret hans. plutselig tar han hendene rundt midjen min og kysser meg.

Bruce's P.O.V

jeg kan ikke noe for det. den jenta gjør noe med meg, men jeg vet ikke hva.

hun trekker seg unna og rødmer. jeg ser henne inn i øynene, de blå-grønne øynene hennes. jeg ser at hun stirrer på musklene mine. jeg smiler til henne før jeg hopper inn til meg selv.

hva er galt med meg? hvorfor blir jeg sånn i nærheten av henne? jeg må stoppe med dette. jeg ringer til Valor som er en av de mest populære jentene på skolen. jeg ringer henne for jeg vet jeg får alltid et ligg når jeg er med henne. jeg må tenke på noe annet en Vanessa.

Vanessa's P.O.V

da han hopper ut vinduet lukker jeg det og holder på å dø. han er sååå kjekk. hvor faen får han det fra? det er ikke greit engang.

jeg hører noen åpner døra nede i stua.

"Hallo. er Vanessa her?" er det noen som roper. jeg kan ikke høre hvem det er. stemmen er mørk og høy, men det er vel fordi han roper.
jeg går ned trappa og ser noen i militær uniform.

"jeg er Vanessa." sier jeg med en lav stemme. jeg er ganske redd for jeg vet ikke hvem de er eller hva de vil med meg.

"Hei miss. Vanessa. vi jobber for foreldrene dine." sa de. de så rett frem de så ikke på meg. de holdt hånden på panna som om jeg var kongelig eller noe sånt.

"Vi har en beskjed fra foreldrene dine."
sa mannen som var lengst fremme.

han begynte å lese av et ark.
" kjære Vanessi. hvis du får denne beskjeden er vi i et annet land på  et oppdrag. det et en stor sjangse for at vi kommer til å dø. hvis du ikke hører fra oss innen 1 måned så kommer tante Bea innom for å passe på deg. gå til banken å ta ut pengene du trenger koden er 5815494. kjempe glad i deg Vanessi.  hilsen Mamma og Pappa.

-----

sorry for at jeg har vært lite aktiv men jeg er ikke hjemme akkurat nå.  så det kommer sikkert ikke et nytt kapittel før på mandag.

jeg håper dere likte dette kapittelet.

plis vote og kommenter. da blir jeg veldig glad.

bye bye (: