Forever player

Kapittel 19

Marcus satt seg forsiktig på sengekanten. Jeg prøvde å sette meg litt opp, og fikk fram et halvveis smil. Marcus prøvde også å smile, men han fikk ikke fram annet enn tårer😢. "Martinus... Jeg kunne bare ikke for det. Jeg vet at alle her har gjort masse dumme ting mot deg. Og du fortjener det ikke. Vi er tvillinger. Og vi burde behandles likt. Men jeg kan ikke gjøre noe med det, for mamma og pappa sier jeg må holde meg unna! Unnskyld, Martinus, for at jeg har vært en forferdelige bror. Du fortjener det ikke, og jeg beklager. Unnskyld"sa han imens tårene hans rant. Tårene mine rant også. Jeg trengte å få høre det. Selv om jeg har visst det har vært sånn hele tiden. Men et unnskyld❤. Jeg trengte det😔. Mer enn han i det hele tatt aner! "Takk"sa jeg lavt, og fikk tørket bort noen tårer. "Jeg trengte det"sa jeg til. Marcus fikk fram et smil igjen, og vi ga hverandre en god klem❤. "Glad i deg❤"sa vi på likt, og måtte le litt da vi forstod at vi hadde sagt det på likt😁. Anette stakk hodet inn døra. "Får jeg komme inn igjen?"sa hun smilende. Jeg nikket. Hun kom tilbake, og Marcus gikk ut igjen. "Går det bra?"sa hun forsiktig, og tørket bort resten av tårene mine. "Mhm"mumlet jeg lavt, og lukket øynene forsiktig. Hun kjente på panna mi igjen. "Du blir nok bedre i løpet av natta. Bare prøv å sove litt"sa hun rolig, og trakk dyna godt over meg igjen💕. Jeg åpnet øynene litt igjen. "Sov med meg. Så blir du også frisk"sa jeg smilende, og lagde forsiktig litt plass til henne. Hun smilte det perfekte smilet sitt, og la seg. Jeg vendte meg mot henne. Jeg prøvde å se litt på henne, men øynene ville ikke opp😩. "Bare sov du. Jeg passer på deg💕"sa hun forsiktig, og kysset meg på panna💋. Jeg smilte litt. "Takk for at du er her💕"fikk jeg fram. Hun kysset meg på panna igjen💋. "Ikke snakk mer nå. Sov. Du trenger det"sa hun forsiktig. Jeg hørte smilet hennes. Jeg la meg godt inntil henne💕. "Natta...