Et svar jeg ikke har. Han...
Martinus snudde seg. Han skulle til å gå. Han så seg halvveis tilbake før han tok den første skrittet. Jeg kunne akkurat se øynene hans. Jeg vurderte å smile, men lot det være, siden det han kommer til å si er vel ikke noe som vil glede meg😟. "Vi snakkes vel"sa han lavt før han snudde seg igjen. Han gikk. Jeg føler jeg såret han😔. Skikkelig også. Jeg visste bare ikke hva jeg skulle tro! Alle sier noe annet enn han selv gjør. Og jeg vil ikke havne i armene på en gutt som Martinus, om dette er sant😔. Jeg så på han imens han gikk. "Stopp!"sa jeg passe høyt og løp etter han. Jeg fikk akkurat tak i hånda hans, og gikk forran han for å se på han. "Martinus... Unnskyld"sa jeg nesten på gråten nå. Han ristet halvveis på hodet og fikk meg til å slippe. Han startet å gå igjen. "Det er slutt"
-Neste dag-
"Det er slutt" Ordene går gjennom hodet mitt hele tiden. Det tok to dager. To dager før jeg fornærmet han, såret han, og fikk han til å gjøre det slutt😔. Min første kjæreste. Det varte i to små dager. Jeg nøt dem. Men nå er det slutt😔. Jeg er på vei til skolen. Jeg går ganske fort. Da jeg gikk ut fra huset mitt, så jeg Martinus gå med broren sin, Marcus, bare noen meter ifra. Og jeg vil ikke møte på dem eller noe. En hånd stoppet meg. Martinus. Han snudde meg rundt. Hetten hans er av. Og han ser tydelig lei seg ut😟. De nydelige øynene hans er halvveis dekket med tårer. Ingen har noen gang sett han som dette før😔. "Du... Unnskyld. Jeg trekker det jeg sa i går tilbake, og håper du vil ha meg tilbake❤"sa han imens en tåre falt nedover kinnet hans. Han mener det virkelig. Han gråter faktisk. "Plis"sa han et halvt sekund etter. Han klemte hånda mi forsiktig. Jeg smilte usikkert. "Martinus...
Kommenter og Vote<3
DU LIEST GERADE
Forever player
FanfictionHei! Anette her, og jeg er 15 år<3 Jeg har langt brunt hår, brune øyne, og bor på Trofors. Jeg har en kjæreste. Martinus Gunnarsen. Vi ble sammen i går, og han er bare helt perfekt for meg<3 Han er min første, og forhåpentligvis min siste kjær...
