Jeg stivnet helt der jeg sto. "Så de deg?!" Spurte Milla nervøst. "Nei, man ser jo ikke på meg når jeg snakker til dem og sier at du snart kommer" svarte han sarkastisk. "Hva skal jeg si til dem nå da?!" Spurte Milla og begynte og gå rundt i sirkler. "Og skolen start snart også!!"
Ansiktsuttrykket til faren hennes så veldig trist ut. Men han kunne jo ikke bare gå og si det til dem og forvente at de skal skjønne hvem han er! Når hun gikk rundt og tenkte kom hun på en idé. Hun snudde seg for å gå mot døra, men snudde seg mot faren hennes når hun så hvor trist han var. "Det går bra" sa hun og gikk videre mot døra. Hun rakk å se et smil bre seg på faren hennes sin munn før hun gikk og åpnet døra.
"Er du klar?" Var det første Kirsti sa. Milla ble litt overrasket over spørsmålet siden hun trodde Kirsti skulle spørre hvem den mannen var. "Og forresten, Jonas er ikke her. Han hadde et eller annet viktig å gjøre" sa hun og trakk på skuldrene. "Så jeg er ikke viktig" tulla Milla. "Nei, tydeligvis ikke" lo Kirsti. Plutselig ble Kirsti stille og sa ingenting. Det gikk en liten stund før Milla tok ordet. "Er det noe?" Spurte hun. "Neei...jo.. Nei ikke noe" svarte hun. "Jeg ser at det er noe du vil spørre om."svarte Milla. Det ble enda en taushet mellom dem.
"Nei, det er ingenting" sa hun og så ned i bakken. "Bare si det. Vi er jo bestevenner!" Sa Milla for å få opp humøret hennes. Det var et lite smil på leppene hennes et lite sekund før det ble borte igjen. Milla stoppet venninnen sin. "Bevere!" Sa hun og rakk ut hånda mot Kirsti. Hun smilte og så opp igjen før hun rakk ut armen formet som en pote og sa: "Okay da". Sa hun.
Milla så hvor mye Kirsti tenkte akkurat nå. "Det er to ting" sa hun. "Den første er ikke så farlig, du har sikkert en forklaring på det, men den andre....er ikke like bra..." Milla så på venninnen sin med omtenksomme øyne. "Fortell" sa hun med et smil om munnen. "Vel, hvem var han som sto i døråpningen?" Milla visste at det spørsmålet ville dukke opp igjen. Men hun hadde en plan. Å lyve. Og hun vet også at når man lyver, kommer det alltid tilbake til deg. Alltid. Men det var bare for nå. Hun skulle si det til slutt. Men det var bare Jonas som visste om fortiden hennes. Bare han. "Åja, det var onkelen min. Han har passet på meg litt når jeg var liten. Når mamma var borte på møter og sånn." Kirsti ser ut til å begynne å forstå. "Når jeg tenker over det, har du aldri snakket mye om familien din" sier Kirsti undrende.
Milla stivner til. Og det vil hun ikke heller, tenker hun. Men hun kan vel ikke lyve for resten av vennene sine heller. En eller annen gang kommer temaet tilbake til henne. Det var tross alt de som tok henne inn når hun var ny, det var de som beskyttet henne, og det var de som lo med henne istedenfor av henne. Så begynner Kirsti og snakke mer, og forstyrrer tankene hennes.
"Og det andre er...." Hun nøler litt, og får en tåre i øyet. "Har det skjedd noe?" Spør Milla med en rolig og trygg stemme. "Det er slutt, sa han" en tåre rant ned kinnet hennes. "Robin?!" Spør Milla. "Ja" svarer hun. "Trenger du en bestevennklem?" Spør Milla forsiktig. "Ja" svarer Kirsti og nikker. De klemmer hverandre lenge før begge kommer på, samtidig, at skolen starter snart. "Oi, vi må løpe!" Roper Kirsti. "Ja"! Begge to ler på vei til skolen.
Den første timen kom Jonas for sent og Milla begynte å lure. Og plutselig var det lunsj. "Så, gjort noe spennende i det siste"? Det er Alex som spør for å prøve å holde samtalen i gang. Kirsti hvisker noe til Milla og de begynner å fnise. "Hva sa dere nå?" Spør Alex. "Vi bare snakket om hvor desperat du er etter å starte en samtale" sier Milla og fniser igjen. "Forresten Kirsti, hvordan går det med Robin. Har han det bra i Nederland?" Dette spørsmålet ville hun unngå. Milla gir henne et skal-jeg-si-det-blikk. Kirsti nikket svakt på hodet. "Dere jenter er flinke på kroppsspråk"sier Alex. Nå gir Milla Kirsti et helt-sikker blikk. Hun nikker enda en gang. "Robin har...slått opp med Kirsti" forklarer Milla sakte.
"Først bryter han seg inn i huset, og så slår han opp med Kirsti. Hva er det han driver med?!" Nesten hvisker Jonas. Først nå merket Milla at han var der. "Hva?" Sa Kirsti. "Å. Nei ikke noe viktig." Sier han. "Ehm...jeg må gå og gjøre noe viktig nå." Sa Jonas og reiste seg opp og tok med tingene sine. "Hvor skal du?" Spurte Milla. "Ehm....ikke noe spesielt sted." Sa han og smilte. "Sees til mattetimen!" Sa han, kysset Milla på kinnet og forsvant ut skoledøra.
"Hva er det han driver med egentlig? Han kom for sent til timen i dag også" sier Milla. "Han er vennen vår, vi kan hverfall stole på han" sier Jimmy. "Håper bare han kommer tilbake til neste time starter." Sier Milla beskymret. "Han er i nok trøbbel allerede.
--------
Hva er det Jonas driver med?
Bare skriv det dere tror i kommentarfeltet.
Og UNNSKYLD for at jeg ikke har oppdatert!! Har vært i Tyskland, og hadde ikke nett på båten!!! Men har laget et veldig langt kapittel i gjengjeld:) :) :)Og håper at jeg likevel kan få noen fine kommentarer :) Neste kapittel heter forresten "Kidnappingen". Hint hint
God påske!!
ŞİMDİ OKUDUĞUN
Ghost Rockers - for alltid?
Hayran KurguJeg prøver å lage en historie fra sesong 3, selv om jeg ikke har sett den enda:) Håper dere liker den!: De fem vennene møtes igjen for tredje år på DAM. Da Jonas får et mystisk brev, og vennene hans blir utsatt for ulykker etter tur. Den ene ulykken...
