Life of a fuckGIRL

- 13 -

Ok dette er helt sykt? Nesten hver dag får jeg beskjed på mobilen om at noen har stemt på historien min?! Dere aner ikke hvor utrolig glad jeg blir!! Har dessverre veldig mye skolearbeid o.l. nå, har ikke engang fri i vinterferien(?!), men dere fortjener virkelig en ny del, så her er den. Litt kortere enn vanlig dessverre :/ Men seriøst tusen takk! Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg at dere stemmer på historien, eller at dere i det hele tatt leser den. Tusen tusen takk, det er den beste motivasjonen noensinne <3 Har mange ideer, så det er bare å glede seg nå ;*

-----

Jeg venter til jeg hører Leo kommer tilbake, og når han og Emil begynner å spille på rommet hans sniker jeg meg inn på badet jeg. Jeg må vaske meg igjen siden jeg ble så svett da jeg og Emil holdt på. Tilbake på rommet ser jeg at klokken er halv 3 og et smil overtar ansiktet mitt. Det er lenge siden sist jeg så mamma, og det er alltid godt når hun kommer hjem. Jeg slenger på meg en joggebukse og singlet før jeg legger på meg på sengen og ser på netflix, egentlig bare for å få tiden til å gå. 

En stund senere roper pappa at han kjører til flyplassen. Jeg kommer meg opp av sengen og skifter. Jeg liker å pynte meg til hun kommer hjem, vanligvis tar jeg på meg en av kjolene hun har kjøpt for å vise at jeg setter pris på det hun gir meg, noe jeg virkelig gjør. I dag blir det en rød kjole med store hvite rundinger, den minner meg 60-tallet med den hvite kragen og fasongen, men den er veldig søt. Siden det bare er mamma sminker jeg meg bare litt før jeg går ned i stua. Jeg setter meg i sofaen og holder på med mobilen til de kommer tilbake fra flyplassen.

"Sara Marie!" Hyler mamma når hun kommer inn. "Mamma!" Hyler jeg tilbake og flyr nesten ut av sofaen og ut i gangen. Jeg klemmer meg inntil henne og nekter å slippe før pappa irritert klager på at han ikke får bagasjen inn døra. Vennene mine klager ofte på mødrene sine, men jeg har aldri skjønt hvorfor tenåringer trenger avstand fra foreldrene sine. Moren min er den beste personen jeg vet om, ja hun kan være distansert, men jeg er uendelig glad i henne. Jeg ringer henne fortsatt hver uke for å oppdatere henne på hva som skjer her og for å få høre om livet i USA. 

Under middagen prøver Emil å få oppmerksomheten min, men han kjemper en tapt sak. Det er ingenting jeg liker bedre enn å høre moren min fortelle historier New York. Etter at vi har spist får vi gaver. Faren min får en vinflaske og noen skjorter, broren min får Nike-sko og Abercrombie and Fitch T-skjorter, jeg får klær fra mammas eget selskap. To nydelige kjoler, en i hvit og en i lyseblå, en hvit joggebukse og tre singleter. I tillegg får jeg to BH-er fra Victoria Secret og litt sminke. 

Mamma og pappa drar på kaffeselskap til noen venner rett bort i gata, men kommer hjem igjen klokken 8 med store poser godteri. Jeg har skiftet til joggebuksa hun ga meg og den ene singleten, også i hvit med trykket "Life isn't perfect, but your outfit can be". Mamma løper straks inn på rommet sitt og skifter til et matchende antrekk, pappa går inn på kontoret for å jobbe. Vi setter på Mamma Mia sing-along, og trøkker i oss tonnevis med sjokolade, kjeks, frukt og brus. Det er som det alltid har vært, vi synger sangene og ler av den kleine scenen på stranden, begge prøver å overgå hverandre med fakta om filmen, sangene, skuespillerne og Abba, og når filmen er ferdig sitter vi og snakker om alt mulig til klokken blir halv 12. Da er begge så kvalme at vi bare vil gå og legge oss. Vi legger en lapp på bordet til pappa: "Heeeei <3 Vil du være en engel å rydde av bordet etter de to jentene du er så utrolig glad i?" Vi vet han kommer til å gjøre det, det gjør han alltid. Så fniser vi hele veien opp trappen og inn på hvert vårt rom. 

Jeg vasker av meg sminken og skifter til pysj. Akkurat da jeg har lagt meg kommer jeg på at Emil hadde hintet om at han ville snike seg inn til meg i natt. Jeg vurderer det, men finner ut at jeg vil heller sove, denne kvelden er allerede perfekt. Uansett, gutter er bare problemer. Jeg reiser meg og lister meg bort til døra, og vrir forsiktig låsen om. Tilbake i sangen skrur jeg av lyset, og holder akkurat på å sovne når jeg får en melding. "Hva faen Sara Marie?" Den er fra Andreas. Jeg bare skrur av mobilen igjen, det der er noe jeg kan håndtere i morgen. Så sovner jeg.