marcusandmartinus.

Skole

Jeg heter Tuva, jeg er en vanlig jente. Som går på vanlig skole og har en bestevenn som heter Hanna. Vi bor i Trofors der de to "amazinge" guttene bor; Marcus og Martinus. Jeg skjønner ikke hva som er så spesielt med dem. Men samma det nå må jeg dra til skolen ha det!
----
-TUVA! Ropte mamma. -Ja jeg kommer! Ropte jeg tilbake. Jeg skulle begynne på videregående i Trofors. Første skoledag! Det er store greier! Jeg og Hanna skulle velge fransk i timen og lære spansk hjemme. Jeg skyndte meg ned og tok på meg klærne mine, pusset tennene og tok med matpakken til skolen. Jeg pleide alltid og spise frokost med Hanna på vei til skolen. Hanna kom løpende. -Beklager. For. At jeg kom så sent. Sa hun med korte åndedrag. -Det går bra! La oss kjappe oss så vi ikke kommer for sent!
Vi løp det siste stykket til skolen. Da vi endelig kom inn i klasserommet var vi 5 minutter forsene. -Hvor har dere vært unge damer? Spurte læreren og så på oss med et strengt blikk.
-Hanna sklei og måtte til helsesøster. Sa jeg. Hanna skulte bort på meg. -Hvordan går det Hanna? Sa læreren. -Ehhh... bare bra takk! Sa Hanna kort og satte seg ned på en pult. Jeg satte meg ved siden av henne.
-Dette er siste gang jeg lyver for deg Tuva. Hvisket hun. Timen skulle til og starte da Marcus og Martinus kom inn døra. Alle jentene hylte. -JEG ELSKER DEG MARCUS! Ropte en av jentene.
-MARTINUS ER MIN! Ropte en annen. Jeg la hodet ned på pulten og sukket. -Hvorfor er dere så sene da? Spurte læreren. -Vi gikk oss vill. Det skal ikke skje igjen lærer. Sa Martinus høflig. Læreren gav dem et kort blikk og snudde seg mot tavla. Marcus kom gående forbi meg. -Er denne plassen ledig? Spurte han og gav meg et smil. -Beklager Romeo men det er den ikke. Svarte jeg og smilte sukkersøtt tilbake. Han rynket med øyebrynene og satte seg bak en av de andre jentene.
Der fikk han smake sin egen medisin. Tenkte jeg.
------
•Lunsj•
I lunsjen satte jeg og Hanna oss borte ved vinduet. Lengst bak. Alle de andre jentene satt i en klynge rundt Marcus og Martinus. Det irriterte meg litt. Da jeg skulle ta opp drikke flaska mi tok jeg på en hånd. Jeg skrek. -ÆÆÆ! Så det gav gjenlyd i veggene. Jeg dekket for ansiktet. -Slapp av Tuva det var bare Marcus. Sa Hanna. Marcus rakte meg vannflaska og smilte. -Unnskyld for at jeg skremte deg. Det var ikke meningen. Så gikk han tilbake til Martinus. -Er de ikke snille? Jeg liker Martinus best. Svarte Hanna. -Nå begynner du å høres ut som en M&M'er Hanna. Og vi lovte oss selv at det skulle vi aldri bli... ikke etter. Det du vet? Svarte jeg og gav henne et lite puff i skulderen. Hun skjønte det og så ned i bordet. -Vis jeg kunne gått tilbake i tid Tuva. Og endret på det. Ville jeg gjort det. Men det kan jeg dessverre ikke. Svarte Hanna.
----
Resten av skoledagen var over på et blunk. Hanna måtte være igjen sammen med Martinus fordi de var ordenselever. Heldig. Vent! Sånn kan jeg ikke tenke. Jeg gikk bortover veien med hodet fult av tanker da jeg kjente en varm hånd på skulderen min. Instinktene mine grep fatt. Jeg tok tak i hånden og dro hele personen over meg så begge to landet i bakken med et smell. Rett oppi en snøhaug. -TA DEN DIN KIDNAPPER! Lo jeg. Opp av snøen kom Marcus sitt ansikt. Hele fjeset mitt ble rødt. Som en tomat. -Jeg er ingen kidnapper! Dæven du har sterkt grep! Lo han. Jeg ble enda rødere. -Takk. Stammet jeg. Han børstet av seg snøen og strakte ut hånden. -Trenger du litt hjelp opp? Spurte han og smilte. Det smilet. Jeg kunne dødd for og se det smilet igjen. Jeg tok hånden hans og han dro meg opp. Vi gikk sammen resten av veien hjem. Bare han og meg. Ingen andre gale jenter. Det føltes godt. Men føltes allikevel galt.
_____________
Håper dere likte denne nye serien! Jeg skal fortsette med: Beauty has Always a price! (Publiserer den når alt er klart) Men jeg tenkte litt om en Marcus og Martinus historie også! For og si det sånn jeg er "litt" M&M'er ^^
----
Hvorfor er ikke Hanna & Tuva Mm'ere? Hva skjedde i fortiden?
Tror du Hanna eller Tuva vil falle for dem? Eller klarer de og få dem ut av hjertene sine i tide?
-----
Gjerne kommenter hva du synes og om jeg burde fortsette!