Who are you?

43 Ballet del 2 og den lykkelige slutten?

Jeg anbefaler dere å høre på Photograph av Ed Sheeran, River flows in you, Whitout him av side A, og Half a heart av one direction. Når dere leser denne historien. Dere må ikke, er bare noe jeg anbefaler. Det gir litt effekter, når man leser. 

  ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~  

Etter at Jack ville snakke med meg, hadde jeg rettet blikket mitt i bakken. Akkurat der og da ville jeg løpe i armene til Jack og holde han tett inntil meg, men samtidig ville jeg vise han at det ikke var ok. At han ikke bare kunne spørre om å få snakke med meg etter så lenge, og etter alt som har skjedd.

Uansett måtte jeg bestemme meg for om jeg ville snakke med han. Selv etter alt som har skjedd. Alt ligger i mine hender. Vel hvis jeg skulle velge mellom de, måtte jeg vel høre hva Jack hadde å si. Det kan jo hende at han ikke ville ha meg tilbake, men bare ville klarne opp ting mellom oss. At han vil være venner igjen, men ikke noe mer. Ja, på grunn av Lena den han holder på med. Ugh, jeg spyr bare av navnet hennes.

Jeg vender forsiktig blikket mitt mot Jack, og nikker smått. Raskt lener jeg mot Martin og hvisker han i øret at jeg snart er tilbake, før jeg reiser meg og går mot Jack. Han lukker døren bak meg, ide jeg går forbi han.

                             ~*~

Jack's POV

Vi går litt bortover gangen helt til hun stopper og snur meg mot meg. "Ja, hva var det du ville si meg?" Sier hun og hever det ene øyenbrynet. Jeg vet at hun kanskje er litt tøff her, for jeg var jo tross alt en skikkelig idiot. Så jeg fortjente dette, om jeg skal være helt ærlig.

Jeg kremter litt og prøver å si noe, men ingen ord kommer ut av munnen min. Det er som ordene har sutte seg fast ti halsen. "Skal du ikke si noe, så går jeg. Jeg orker ikke å bruke tid på deg når ikke skulle si noe i det hele tatt" Sier hun irritert og skal til å gå.

Jeg tar tak i armen til Maria, og drar hun tilbake så hun har ansiktet sitt mot mitt. Det eneste hun ga meg var et surt blikk, før hun himlet med øynene. "Ja?" Sier hun surt og spørrende, og legger armene over brystet sitt.

"Vel jo jeg vil liksom egentlig beklage for alt dette.." Er alt jeg rekker å si, før hun avbryter meg. "Beklager er alt du har å si, etter alt du noen ganger har gjort mot meg?!" Sier hun irritert og løfter armene i frustrasjon.

"Bare la meg få snakke ferdig, så skal jeg forklare alt" Sier jeg oppgitt og legger hendene mine i lommene mine. Det ser ut som hun skal til å si noe, men trekker det tilbake. Isteden lener hun seg mot veggen ved siden av henne, og slapper litt mer av. Hun gir meg et lite nikk, som et tegn på at jeg skal fortelle.

"Jo jeg vet jeg har vært en forferdelig idiot av en drittsekk. Som ikke fortjener å få snakke med deg akkurat nå, men jeg kan ikke noe for det. Jeg har likt deg helt siden jeg krasjet i deg for andre gang. Den første gangen vi krasjet i matbutikk klarte jeg ikke å få deg ut av tankene. Selv om jeg bare trodde det ville være siste gang, men så startet du på skolen vår. Tankene mine surret, og jeg ble en kald drittsekk. De dagene vi var samme er det beste som noen ganger har hendt meg. Du forandret meg, noen ingen andre har klart. Fått meg til å gjøre ting, jeg ikke har gjort for noen andre. Hvis du husker den gangen jeg skulle skrive til prosjektet. Vel ja jeg skrev ikke på prosjektet. Jeg prøvde å fortelle meg selv å ikke se på deg, og stenge deg ute. Siden ja jeg kunne ikke ta øynene mine fra deg, og bare høre deg snakke fikk meg helt skjele i knærne. Selv om jeg ikke viste det. Jeg prøvde å komme over det, men det har vært helt umulig. Det med Lena var noe jeg prøvde ut for å få bort minnene våre, men du var alltid i tankene. Uansett om jeg ville det eller ikke. Jeg elsker deg Maria, og jeg kan ikke noe for det. Og jeg er glad det er deg jeg falt for, siden jeg kan faktisk ikke finne en bedre person" Sier jeg før jeg vender blikket i bakken og sukker.