Lucifer#watty2016

Middag

Etter å ha vist han hele huset går vi til rommet mitt. Han setter seg i senga, tar imot bøkene mine
"betyr det at du kan sove over hos meg nå?"jeg setter meg ved siden av
"hm?"
"det at jeg kommer hit,  betyr det at moren din har godtatt meg?"
"hun har allerede"
"så du kan sove over fra og med onsdag? "
"det vet jeg ikke"jeg slår på pcen, smiler da han flytter seg og drar meg mellom bena, tar armene rundt livet mitt
"så hva trenger du hjelp til?" Jeg prøver å roe ned de dumme sommerfuglene,  frysningene som plager og svelger
"rle innlevering". Men jeg klarer ikke å jobbe,med han som kysser meg her og der,den kalde pusten i nakken gjør meg skjelven
"hva går gudsteori ut på?"spør han lavt,jeg ser mot det jeg har skrevet på dokumentet,svelger"eh.."
"hva er det?"
"jeg klarer ikke å konsentrere meg"han ler,graver ansiktet mot nakken min
"hvorfor ikke elskede?"jeg legger hendene over hans som han har rundt livet mitt,ber han slutte
"jeg må bli ferdig med den".

Hjertet mitt slår fortere, jeg sjekker meg i speilet igjen, puster ut og går ned. Mor kommer opp med han
"Lea"han har på svart dressbukse, hvit skjorte. Håret som vanligvis dekker de vakre øynene hans, er nå løftet opp så han ligner på en liten gutt
"hei"
"hei elskede. Du ser strålende ut"jeg smiler, tar hånden hans. Han mønstrer meg fra topp til tå
"kom og sett deg".
Mens mor lager te, slår jeg på tv, smiler da han ber meg sitte med han
"kom"jeg setter meg på kanten av sofaen, kjenner det går frysninger ned ryggen da han stryker fingrene langs armen min
"du kan ikke.."hører jeg han hviske lavt,ser i øynene hans
"Lea vennen"mor ber meg komme og jeg reiser meg,gir han fjernkontrollen.  Puster gjennom munnen
"er jeg rød?"mor smiler, ber meg slappe av
"du stresser stakkars gutten"
"gjør jeg?"
"ja, vær rolig"
"åh.."
"her ta med den ut så skal jeg sjekke kjøttet"jeg tar imot brettet. Går mot han, ber han sitte da han reiser seg opp
"la meg hjelpe deg"
"nei..det går bra. Nå skal jeg servere deg"jeg legger brettet, går rundt bordet og setter meg, passer på å dra kjolen ned og smiler
"greit...vil du ha sukker?"klemmer hendene sammen før jeg tar en kopp, ser på han. Han smiler det skjeve smilet,mumler noe uforståelig
"hm"
"hvor mange tesjer?"spør jeg,holder pusten idet han rekker ut hånden, tar vekk håret fra øynene mine, dytter det langsomt bak øret mitt. Jeg prøver å holde pulsen rolig, men da hånden hans forblir der og han stryker pekefingeren ned bak øret mitt,  gisper jeg og ser på han
"du kan ikke gå kledd sånn"kjenner hjertet hopper over et slag
"hva?"han bøyer seg nærmere,  gjør meg unødvendig nervøs og møter øynene mine
"ikke når moren din er til stede og jeg må holde meg"det går frysninger i hele kroppen og jeg lukker øynene et øyeblikk,  ser på han igjen.
"Hvor..Mange. ."stottrer jeg frem og han smiler, flytter hånden vekk
"to"fort nikker jeg, tar sukker og heller i te, rykker til da jeg holder på å søle over
"pass på elskede"
"unnskyld. ..åh du gjør meg nervøs"han ler, tar tekannen fra meg og ber meg slappe av
"du smitter over til meg"fyller på den andre koppen
"to tesje?"
"det er meningen at jeg skal servere deg"
"åh ikke tenk på det min elskede". Jeg rekker han koppen
"jeg skal bare hjelpe mor"
"greit".
Maten blir klar etter noen minutter og mor ber meg dekke på, Leo hjelper til selv om jeg ber han la være. Da vi setter oss ser han mot mor, smiler
"dette er virkelig for mye. Dere trengte ikke"
"det er da ingenting. Vær så god og spis"han ser på meg, nikker
"du først min elskede"
"men du er gjesten. Jeg skal servere deg"han holder hånden min igjen, ber meg ta tallerken
"Leo"
"kom igjen"jeg gjør da, smiler
"takk" fyller på vann for han og ser mor som smiler
"dere passer sammen". Så begynner vi å spise og mor snakker i vei, bruker samme strategi hvor hun forteller for mye, for å få han til å gjøre det samme. Men det funker ikke denne gangen,  for Leo sier ikke mye, ikke nok i hvertfall og svarer på spørsmål hun stiller. Men han er veldig rolig, i motsetningen til andre gutter, er han veldig avslappet. Svarer med litt mørkere stemme og tar pause fra maten, jeg gjør det samme da han tar hånden min under bordet
"jeg har ingen andre enn Lea"strammer fingrene rundt hans
"og deg". Mor smiler, spør om hva som skjedde med familien hans
"har du ingen søsken?"
"nei"hun skal til å si noe igjen, men jeg rister svakt på hodet, blikker
"Leo er forfatter på deltid"sier jeg for å lette på steminga, men biter meg i leppa da han ser på meg
"åh er det sant. Du er full av overraskelser"
"det er ingenting"
"har du gitt ut noen bøker da?"
"ja"sier jeg ivrig
"har du lest dem vennen?"
"nei, men jeg skal prøve å finne dem"han begynner å spise igjen, holder igjen hånden min
"du vant årets kunstner, den yngste av alle. Kanskje jeg kan være med og se dem en dag"
"klart"
"han er helt fantastisk!  Han lagde maleri av meg som lignet helt, og øynene mine var til og med bedre"
"de var ikke det"
"og du skulle. .."
"det lignet ikke i det hele tatt Lea"
"du som er så glad i malerier kan be han gi deg et"
"ja, jeg ville ha det han lagde..men.."
"Lea"jeg ser på han,  spørrende
"det er ingen sammenligning mellom deg og det jeg malte, eller noen maleri i hele verden"
"takk"
"så slutt å si at de var bedre"
"greit"
"hva skjedde med det maleriet? "Jeg svelger, strammer hånden rundt hans da han skal si noe
"ødelagt"sier jeg fort
"åh".
Rekker du meg saus mor?"det er dumt å snakke om det som skjedde nå, hvis mor får vite om at han brente dem, så kommer hun til å stille mange spørsmål og han ser ikke ut til å ville snakke mye. Så hver gang mor begynner med en samtale, bytter jeg emne.
Etter maten blir det tid for dessert og vi spiser det i stua, jeg setter meg ved siden av han. Han virker litt fjern, snakker ikke mye, mor får telefon fra jobben så hun går ut på kjøkkenet
"er alt bra?"
"hm? Ja"
"hva er det? "Han legger armen rundt meg
" ingenting min elskede. Jeg tenker bare på om moren din er fornøyd med meg"
"så klart hun er. Du er jo kjempe kul"
"klarte jeg meg bra?"
"ja"
"bra for jeg husker ikke sist jeg anstrengte meg så mye"
"hvorfor skulle du det?"
"fordi jeg er redd hun vil nekte oss å møtes"
"mor ville aldri"
"om hun hadde, hadde du sluttet å møte meg? "Jeg skjønner ikke hvorfor han plutselig snakker om det, tar hånden hans
"Leo"
"hadde du?"
"hvorfor skulle .."
"hadde du forlatt meg?".