Lucifer#watty2016

Er vi sammen?

"Fryser du?"jeg rister på hodet, smiler da han begynner å dra i jakka"nei, Leo. Det går bra"men det stopper ikke han fra å ta av hettegenseren"ta den på"jeg legger veska og ser på han, smiler da han holder den oppe for meg"vær så god". Jeg tar den på, kjenner kroppen bli varmere da han drar meg nærmere, bøyer seg langsomt,fører den sammen før han tar opp glidelåsen. Jeg venter,kjenner kinnene bli varmere"takk"hvisker jeg,tar et skritt bak da han retter seg igjen,tar veska og begynner å gå igjen. Er vi sammen nå? Akkurat i det jeg tenker tanken, hører jeg han mumle noe før jeg kjenner fingrene hans treffe mine, kjenner det kile i magen,langsomt fletter han fingrene med mine"vil du gå ut med meg imorgen? "Stemmen hans er så myk og søt, jeg ser på han, finner han stirrende"hm""når kan jeg hente deg?""jeg..må snakke med mor..fortelle alt og spørre om lov""greit" hvordan skal jeg forklare alt dette?
Da vi kommer til gaten vår, viser jeg vei og ber han gjette huset"det hvite på slutten av gata""åh hvordan visste du det?"han trekker på skuldrene"det er riktig" smiler igjen, stopper opp"jeg må ha mobilnummeret ditt før du går".
Han holder fortsatt hånden min mens han lagrer nummeret mitt,  tar mobilen min og lagrer sitt før han rekker meg den igjen,  møter øynene mine"la oss få deg hjem". Vi går til huset mitt,  hvor jeg drar hånden til meg, smiler da han fort holder den igjen"vent"jeg ser på han"tekst meg om når jeg skal hente deg imorgen""greit, hvis mor ikke har andre planer"denne gangen slipper han den og jeg drar i glidelåsen, rykker til da han legger de kalde fingrene over mine"la være""men..du kommer til å fryse""ikke på en god stund"jeg nikker for meg selv,  smiler igjen"greit...vi ses""når""når..mor gir meg lov..""greit. Pass på deg selv""du og""god natt""god natt"og rett før jeg skal til å snu meg, holder han meg igjen og møter øynene mine"tekst meg Lea""hm".

Mor sitter stille, lenge før hun spør om hun har sett han"det vet jeg ikke""han er mye eldre enn deg""er det dårlig?""altså..noen ganger kan de ha andre tanker og forventninger. Men det er ikke sikkert han er sånn, jeg får vel møte han da""hvordan andre forventninger""de kan forvente at du forstår ting, altså uten å be deg eller forklare forventer de at du vet""jeg tror ikke han er sånn. Eller jeg kjenner jo han så vidt""ja, du får lov til å gå ut med han. Men bare for noen timer, første date skal ikke være lang uansett""greit da går jeg og finner frem klær""til imorgen, det er jo lenge""imorgen  jeg mente idag""hva, på en søndag når du har skole dagen etter. Nei, det får bli imorgen""jeg trodde..åh""du har kort dag imorgen så da går du med han etter skolen""greit""idag skal vi to være ute og kose oss".

Siden vi ikke har fått tid til hverandre i det siste,  klarer jeg å glemme å tekste Leo. Jeg kommer ikke på han før vi er tilbake etter å ha tilbrakt hele dagen på spa, først når jeg er på rommet og jeg får øye på genseren hans er det da jeg tenker på han og leter etter mobilen. Gisper da jeg ser at han har ringt og tekstet,  fort leser jeg meldingen, sjekker klokka"vennen la oss spise""kommer"han er sikkert våken, klokken er bare ti, eller? Jeg lar være å tekste, går ned og hjelper mor med å varme maten.

Neste morgen våkner jeg av en melding fra han, smiler og svarer fort, han ringer"Lea"jeg setter meg ordentlig opp, finner frem klær"god morgen""min ble akkurat bedre. Hvordan har du det?""bare bra. Jeg ville svare igår, men tenkte at du kanskje sov""du kan når som helst tekste, ringe Lea og jeg vil svare""vi var ute i hele dag..""så bra""men jeg har i alle fall fått lov til å gå ut med deg""da drar vi idag. Når begynner og slutter du?""begynner ni og slutter ett""da henter jeg deg kvart over ett""hva..nei..jeg må jo hjem og skifte""da kjører jeg deg hjem, så kan du skifte""jeg..kan ta bussen""du skal ikke ta bussen når jeg kan kjøre deg""jeg..tekster deg. Må stikke""greit. Pass på deg selv""du og, hade".
Med magen full av sommerfugler sitter jeg der spent, sjekker ut av vinduet hvert tiende minutt for å se om han er her, men siden jeg ikke vet hvordan bilen hans ser ut, kan jeg ikke vite om han allerede er her eller ikke. Men jeg sjekker likevel, venter spent som et barn på julemorgen, da læreren endelig sier slutt, pakker jeg før alle, roper hade og kommer meg ut av klasserommet. Setter kursen rett ned og ut av bygget,  akkurat i det jeg skal til å se rundt etter han, kjører en kullsvart diger bil inn, en Rangroverminst to ganger større enn vår og døra åpnes,  Leo kommer ut med det lure smilet. Det kullsvarte håret skinner i sola,med hvit skjorte,svart bukse som får vena til å virke lange. Armene brettet så de slanke piano,men samtidig maskuline hendene er synlige"hei""hei""skal vi dra?"nikker, smiler da han rekker ut hånden og tar den, ser opp på han da jeg får støt"følte du det?"spør jeg lavt"helt siden igår"han fører meg rundt, åpner døra og jeg klatrer inn, jeg ser over mot døra hvor jentene kommer"åh det blir mye å forklare imorgen""hm?""venninene mine"han kikker mot dem, nikker kort før han ber meg ta på beltet og lukker døra. Jeg tar den på meg, ser mot han da han klatrer inn"det er en heftig bil""liker du den?""hm, veldig kul"han kjører ut, sier noe lavt"hm?""du ser bra ut i det du har på. Trenger du å skifte?""takk, ja..". Så sier vi ingenting hele veien frem til huset og han virker som en fremmed igjen, all den kontakten vi fikk igår virker fjern og jeg er like nervøs som første dag"vil du at jeg skal bli med inn?"jeg smiler nervøst, trekker på skuldrene"hvis du vil""det er klart jeg vil, men da må du be meg om å komme. Kanskje neste gang"så det blir en neste gang?

  Jeg klatrer ut, tar sekken og går opp trappa, finner frem nøklene og låser meg inn.
Med skjelvende fingrene låser jeg døra, trekker inn pusten snur mot han, han står lent mot bilen, retter seg opp og tar et skritt nærmere. Mønstrer meg fra topp til tå før han smiler det lille lure skjevet smilet"du stråler"jeg puster lettet ut, hvisker takk og går mot han, legger merke til at han har på dress bukse og skjorte noe som får han til å ligne på en modell"vær så god"jeg slutter å stirre, klatrer inn og tar på beltet. Legger nøklene i håndveska og ser mot han"mor ba meg om å være hjemme fem"begynner jeg lavt, han ser på meg, rynker på pannen"hva?""jeg må være hjemme fem""greit"er det, det virket som om han skulle si noe annet"så vi burde ikke dra langt""hm".
Vi drar til en restaurant i byen som ser ut til å være for søkkrike folk, måten alle er kledd på får meg til å føle meg rar og jeg angrer. Kanskje burde jeg ha tatt på en kjole istedet for bukse?"Lea"han tar hånden min, drar meg nærmere"hva er det?""hm?""hva tenker du på? ""Jeg..føler meg dårlig kledd""hva?"spør han nesten vantro"du mener ikke det""se hva alle har på..og du .kanskje..""Lea""jeg burde ha tatt på ordentlig"han stopper i døra"hva er det du sier. Du ser helt fantastisk ut""jeg..vet ikke..""vil du ikke spise her?""jo..klart.."jeg tar meg sammen, hvisker unnskyld. Han har sikkert reservert plass på forhånd og her er jeg og klager"la oss gå inn""nei. Ikke hvis du ikke føler deg ukomfortabel""har du bestilt bord?""ja""da spiser vi her"jeg begynner å gå, smiler til mannen som viser vei"Lea vil du heller spise et annet sted? ""Nei, unnskyld .jeg""du trenger ikke å si unnskyld""jo""vær så god"jeg slipper hånden hans,  setter meg"det er klart jeg gjør. Jeg oppfører meg som en dust""åh du er ikke en dust. Og du trenger ikke å unnskylde deg, men går det bra?""ja..".