Fuck of i love you

35

23. Desember
-Anna-
Jeg våknet til duften av mat. God mat. Egg. Bacon. Og ferskt brød. Jeg listet meg inn på kjøkkenet. Der sto Cole og lagde frokost. I en Nike joggebukse, uten genser. "Er du sulten?" Han smilte. Jeg nikket.
Tenk at i morgen var det juleaften. Leiligheten var ikke pyntet noe i det hele tatt. Ikke en gang et juletre. "Cole. Liker du ikke julen?" Han så rart på meg. "Du har jo ikke noe pynt!" Sa jeg. "Jeg liker ikke at det ser ut som stua til bestemor heller akkurat." Han gafler i seg maten og drakk litt juice. "Et tre hadde vel ikke skadet." Han heiste på skuldrene. Ikke noe tre da. Nei vel.

-Cole-
Anna trodde jeg var ute å handlet. Det var delvis sant. Jeg skulle kjøpe et juletre og litt pynt. Men jeg hadde også avtalt å møte faren hennes. Han kunne ikke være så ille. Jeg gikk inn på kafeen vi hadde avtalt å møtes på. Det var helt tomt. Bortsett fra et bord. En mann med mørkt hår, og mørke øyne. Han hadde på en grå skjorte med skinnjakke over, og svarte jeans.

Da han fikk se meg reiste han seg. "Cole?" Spurte han. Jeg nikket og gikk å satte meg ved hans bord. "Så du er kjæresten til Annabelle." Han smilte og strakte ut hånda. Jeg ristet den lett. "Marc" sa han
"Anna har gått igjennom mye i det siste. Hun har ikke fortalt deg noe. Har hun vel." Han ristet på hodet. "Hva, hva har skjedd?"
"Vel, for det første ble hun overfalt på gata. Eksen hennes er en drittsekk. Det er jeg og, men jeg driver ikke med noe dritt nå."

"Hva?! Overfalt? Hvorfor sa hun ikke noe da? Hvor er hun?" Han reiste seg brått og så på meg med et strengt blikk. "Hun er hjemme hos meg, bare dra du. Jeg må kjøpe juletre og pynt." Jeg ga han adressen min før han kjørte avgårde i en stor dyr bil. Han virket ikke så ille.

-Anna-
Døra ble smelt igjen, Cole var tidlig tilbake. "Det var en rask handletur" sa jeg og gikk ut i gangen. Det var ikke Cole som sto der. Det var faren min.
"Hva gjør du her?" Hveste jeg. "Du ble overfalt på gata, og du ringte ikke meg!" Han kjappet seg bort til meg og klemte meg. "Du har aldri stilt opp for meg før. Så jeg tenkte, hvorfor skulle du gjøre det nå?" Jeg dyttet han unna og gikk inn i stua igjen. "Annabelle. Jeg vet jeg ikke har vært verdens beste far. Men jobben har vært viktig for meg." Så klart han kom med dette nå. "Jada pappa. Jobben er viktig. Men synes du ikke at du kanskje kunne tatt deg litt tid til familien din?"

"Ok. Vet du hva? Jeg kan si opp jobben min, og så flytter jeg hit. Kjøper meg et hus slik at du kan komme hjem i helgene. Jeg bryr meg om deg. Du er jo tross alt datteren min. Vi må ta vare på hverandre Annabelle. Vi har kun hverandre." Det knyttet seg i magen min, og jeg hadde lyst til å gråte. "Du trenger ikke flytte hit." Han satte seg ned i sofaen ved siden av meg.
"Den egentlige grunnen til at jeg kom var for å spørre deg om du ville feire jul hjemme hos meg, men så ringte Cole meg." Det var dødens stille et par minutt. "Jeg blir her med Cole pappa. Fint gjort av deg å komme hit, men jeg blir her." Han reiste seg, nikket og gikk ut i gangen.

"Hei!" Cole kom inn døra med et tre under den ene armen og en kasse julepynt under den andre. "Drar du allerede?" Cole så på pappa og smilte forsiktig. "Bli her og feire jul med oss da vel. Det er vel greit for deg Anna?" Han smilte og så på meg. "Ja da. Bare bli." Pappa smilte mildt. Ikke det fårete gliset han vanligvis hadde. Dette var et skikkelig smil.