Fuck of i love you

18

-Annabelle-
Nesten alle studentene dro på fest i kveld. Ikke jeg. Nei, for jeg skulle sitte inne på rommet mitt og se film. Jeg ville ikke gjenoppleve det som skjedde. Kelly hadde ikke lyst å dra fra meg, så hun skulle bli igjen på skolen og holde meg med selskap. Denne helgen var det studentfest for alle på skolen. Og så klart alle ville dra på den. Vi hadde andre planer uansett. Spakveld var planen. Kelly hadde kjøpt inn masse stasj. Ansiktsmaske, hårkurer, negl-sett og snacks. Vi hadde tatt på oss pysjen og satt på gulvet med ryggene lent mot sengene våre.

"Var det Carter som reddet deg?" Jeg nikket og tok en bit potetgull. "Men det var Cole som kom og ga meg jakka si, og han bar meg også til bilen tror jeg." For en kort stund siden snakket ikke Cole til meg, men nå var det ikke slik lengre. Han hadde kysset meg. Tilbudte seg å jobbe med prosjektet. Og reddet meg fra en voldtektsforbryter. Alt var forandret. Han var så mystisk. Så lukket. "Hvordan er Cole? Han virker lit skummel. En skikkelig badboy." Det var han og. Ansiktet begynte å bli stivt og det ble vanskeligere å tygge snacksen. "Eh, han er ok. Jeg går og tar av denne jeg."

Vi satt å så en film jeg egentlig ikke fulgte med på. Det var alt for mye å tenke på. Jeg tenkte på hva som kunne ha skjedd om Carter ikke hadde funnet meg. Da hadde jeg blitt voldtatt. Kanskje de til og med hadde drept meg. Av en eller annen grunn hadde jeg lyst å dra å se han. "Kelly, jeg må dra å se Carter, jeg må takke han" jeg tok med meg mobilen og nøkkelen og gikk, satte kurs mot rommet hans. Rommet jeg hadde pleid å være en del på før.

Forsiktig slo jeg neven mot døren, i håp om at han ikke var på festen alle andre skulle på. Innenfra kunne jeg høre fottrinn. Og så ble døren åpnet. "Eh hei, er alt bra?" Spurte han og så litt skeptisk ut. "Jeg ville bare takke deg. Og si beklager for hvordan jeg har vært mot deg. Det du gjorde var galt, men jeg overreagerte virkelig. Altså kjærligheten og alt det der er jo egentlig ganske dritt. Så takk, og beklager." Jeg smilte litt før jeg sakte vendte meg rundt. "Romkameraten min er på den festen, så har du lyst å komme inn?" Stemmen hans var rolig og behagelig. Jeg nikket og ble med inn.

"Lyst på noe å drikke? Øl? Brus? Vann?"han holdt opp en ølboks, en vannflaske og en flaske brus. "Jeg tar en øl jeg" han kastet boksen til meg og jeg åpnet den. "Føler du deg bedre?" Hodet var bedre men angsten krøp innover meg hver gang jeg tenkte på det. "Hodet er bedre," svarte jeg og tok noen slurker. "Fint. Du vet du kan snakke med meg ikke sant? Og hvis du noen gang trenger noe, så bare spør." Carter hadde alltid vært sånn. Han skulle alltid vise fram de gode sidene sine, slik at man ikke skulle se de som ikke var like bra. Det var så lett å snakke med han, uansett hva jeg sa satt han rolig og lyttet og deretter sa han sin mening. Før pleide vi sitte å prate i timesvis. Vi kunne prate om viktige personlige ting eller bare tull og sladder. Det var det jeg hadde likt best ved han.

Vi hadde suttet slik i en time nå. Bare snakket. "Hei Carter! Du skulle serr hvert på den festen ass!" Rom kameraten hans kom vaklende inn med en ølflaske i hånden. Da han fikk øye på meg stoppet han opp og så ut som han tenkte seg om. "Er ikke du x-en?" Så begynte han å smile. "Stemmer det" jeg reiste meg opp og gikk mot utgangsdøren, Carter fulgte etter meg. "Det var hyggelig at du kom da" Carter smilte og så meg rett inn i øynene. De var så spesielle. Vakre lyse øyne. "Vi sees da" jeg bøyde meg fram og klemte han. Han lå hendene sine rundt ryggen min. Klemte meg inntil han. Før han slapp meg helt lå han leppene inntil øret mitt. "Anna. Jeg elsker deg fortsatt" hvisket han. Så slapp han meg, og jeg gikk.