16

830 31 1
                                    

-Annabelle-
"Kelly! Jeg fant tingene våre!" Jeg ga henne mac'en og lå min egen iPad på sengen. "Hvor var de? Hvem tok de?" Hva skulle jeg si? Om jeg sa sannheten ville hun sladre til rektor og Mike kom til å få bank. "Ehm, de lå under en hylle på biblioteket, aner ikke hvem som tok dem." Fornøyd logget hun seg på pcen sin og åpnet en ny side på nettet. "Wow. Hva er det her?" Jeg gikk bort for å se. Det var en chatte side, og de snakket om narkotika, hvor de skulle levere 'pakkene.' Det kunne bare bety en ting. Cole var en narkoman, eller en narkolanger. "Shit. Eh, jeg må gå."

Jeg slo neven et par ganger mot døra hans. Ventet på at han skulle åpne den. "Hva vil du?" Spurte han da han endelig åpnet. "Er du narkoman? Faen er du dum eller?!" Han så seg rundt før han dro meg inn på rommet sitt og låste døren. "Du glemte å krysse ut nettsiden. Det er sannelig mye med deg. Du liker å banke folk, du liker å å gå rundt og kline med alle, og i tillegg er du narkoman. Er det noe mer du vil tilføye?" Narkoman? Av alle ting så var han narkoman! "Ro deg ned da! Det var bare litt ecstasy og hasj, ikke noe verre en det. Og hva får deg til å tro at jeg kliner med alle?" Nei, dette gadd jeg ikke. Hvorfor brydde jeg meg om det egentlig? "Bare glem det! Men den dagen du dør av overdose står ikke jeg og sørger over den jævla grava di!!" Jeg spinnet rundt på tåa og raste ut av rommet hans. Det som irriterte meg mest var at jeg brydde meg.

Jeg klarte ikke sove. Bare lå og vred meg. Tenkte. Tenkte på Cole. Kelly sov en dyp søvn der hun lå ved siden av meg. Forsiktig reiste jeg meg opp og tok på meg litt mere klær. Så listet jeg meg ut i gangen. Ikke ante jeg hvor jeg skulle dra. Jeg måtte bare ut litt. Jeg bestemte meg for å dra inn i byen. Bussene gikk ikke så sent, så jeg måtte gå. Men det gikk bra.

Gatene var tomme, men inne i smugene var det flere folk. Noen av dem rotet i søppelkassene. Andre lo og sto og drakk diverse alkoholdrikker. Jeg kunne høre de plystre da jeg gikk forbi. "Søta! Kom hit da, så tar vi en kjapp en!" Ropte noen av dem. De hadde på seg mørke bukser og store hettegensere. Jeg overså dem og gikk bare videre. "Ey kom igjen da!" Ropte de igjen. Så hørte jeg kjappe fottrinn. De kom etter meg. I frykt tittet jeg bak meg for å se, og som jeg trodde fulgte de etter meg. Helvette. Hvorfor hadde jeg vært dum nok til å dra inn i byen om natten.

"La meg være" jeg gikk fortere. Så meg stadig bak. Fyren fulgte fortsatt etter meg. Så tok han tak i armen min og dro meg inntil seg. "Bare et lite kyss vesla!" Han plantet leppene sin på mine, og stakk tunga inn. Kvalmen og ubehaget bygget seg opp inni meg. Av alt jeg maktet prøvde jeg og vri meg unna og dytte han vekk, men jeg klarte ikke det, han var for sterk. Hendene hans holdt rundt meg, og gled nedover kroppen min. Jeg fikk løs den ene armen min og klasket den i fjeset hans. Kysset stoppet opp, men nå tok han et strammere grep om hånden min og dro meg inntil veggen. I det jeg ble dyttet slo jeg hodet inn i noe som sto ut fra veggen, en vinduskarm eller noe. "Vær så snill bare la meg være" klynket jeg og prøvde å ikke møte blikket hans.

Hendene hans tok tak i enden på genseren min og vrengte den av meg. Så tok han tak i bukselinningen min og dro den av. "Stopp da!" Jeg prøvde å dytte han unna igjen. "Slapp av. Det gjør vondere om du er anspent vet du." Han lå leppene sine på mine igjen. Så dro han ned buksene mine. "Hva faen driver du med?" Ropte en stemme et stykke unna oss. Tårene presset på. "La hun gå da!" Stemmen kom nærmere. Den virket kjent. Det var Carter. Fyren slapp meg endelig og jeg sank sammen på bakken. Svimmel. Kvalm. Utmattet. Carter og fyren som nettop hadde forsøkt og voldta meg slo til hverandre. Tok faste grep om nakkene til hverandre og prøvde å få hverandre i bakken. Så snudde fyren seg, tok opp klærne mine, og rev de i stykker. Carter knyttet neven og slo fyren midt i fjeset. Han falt sammen på bakken. Ble liggende en stund før han igjen reiste seg.

"Hva faen skjer?" Enda en kjent stemme kunne høres i det fjerne. Kjappe fottrinn. Noen stoppet opp foran meg. Cole. Han vrengte av seg jakken sin og lå den rundt meg. Så snudde han seg mot Carter og den skumle fyren, og slo han rett ned i bakken. Fyren ble liggende, han var bevisstløs. "Går det bra med deg?" Cole løftet meg opp som om jeg var vektløs. Jeg holdt meg til bakhodet. "Han prøvde å, å, å voldta meg" stammet jeg. Carter kom opp på siden av Cole og strøk meg lett over kinnet. "Du er trygg nå, jeg kjører.
Bilen står der borte."

Carter kjørte, og Cole satt i baksetet med meg. Jeg stirret rett frem. Kroppen føltes nummen, og jeg følte jeg ikke fikk puste. Luften føltes tynn og vond å puste inn. Hendene mine skalv, og jeg hadde gåsehud over hele kroppen. "Annabelle, hva skulle du i byen?" Jeg skvatt til av Coles plutselige spørsmål. "Jeg, jeg skulle.. Jeg" stemmen skalv og jeg var helt tom for ord. "Du trenger ikke forklare, vi kan ta dette senere." Carter kastet noen bekymrede blikk på meg via speilet. Jeg trakk jakken tettere rundt meg. Det var kaldt inne i bilen. Kanskje fordi jeg bare satt her i undertøyet og jakken til Cole. Vi svingte inn foran skolen og Carter stoppet på en parkeringsplass nesten rett ved siden av inngangen.

Jeg var livredd. Cole og Carter gikk på hver side av meg. Og Carter hadde lagt armen sin rundt meg. "Vi burde vel egentlig dra til legevakten. Du slo hodet ganske hardt." Carter så på meg med bekymringsfulle øyne igjen. "Spar det til i morgen." Han nikket seg enig. "Men da må noen passe på deg i natt. Du har garantert fått hjernerystelse. Og da må du vekkes en gang hver andre time." Jeg trakk meg litt unna han. "Jeg tror ikke jeg får til å sove noe i natt uansett. Men kunne du blitt?" Han nikket bestemt og smilte litt. Cole hadde ikke sagt noe. Da heisen stoppet nikket Cole litt til oss, for å si hadet liksom. Veien til rommet føltes uendelig lang. Så det var deilig å åpne døren.

Jeg ristet lett i Kelly for å vekke henne. "Hva skjer? Hvorfor er Carter her? Og hvorfor går du i bare undertøyet og en jakke?" Hun gned seg i øynene og skrudde på lyset. "Hun ble overfalt på gata, og har fått hjernerystelse. Så jeg blir her i natt for å passe på henne, hun må vekkes en gang hver andre time." Forklarte Carter og satte seg i stolen. Kelly svarte ikke, bare stirret på meg. "Ble du voldtatt?" Hun reiste seg opp og klemte meg, men jeg trakk meg unna. "Nei, men det var ikke langt unna" sa Carter. Jeg krøp opp i senga og lå meg under dyna. Kelly satte seg på sengekanten. "I morgen tidlig drar jeg og henter helsesøster ok?" sa Carter og satte seg til rette i stolen. Alle sammen lå seg til rette og prøvde å få seg litt søvn.

Fuck of i love youWhere stories live. Discover now