Delt Mellom to Elementer

Ellementenes historie

"Hva mener du med Ellementenes historie?" Spør jeg overasket og studerer veggen for å se om jeg forstår hva han mener.
"Prøv å ta på veggen" sier han roligt.
Jeg protesterer ikke, og sakte tar jeg opp hånden min for å ta på den tomme veggen.
Jeg treffer den kalde steinen med bare fingertuppene før hele veggen fylles med tegninger og malerier. Det er på en måte litt det samme som det er i pyramidene. Bilder som forteller en historie.
Jeg studerer alle bildene men klarer ikke tolke det ordentli.
"Jeg skal fortelle deg alt sammen, så ikke anstreng deg med å prøve å forstå det ennå" sier mannen, som om han viste akurat hva jeg tengte. Men det gjør han kansje også, det ville hvertfal ikke overasket meg.
Sakte går han over til venstre side av veggen og stopper forran et av de bildene som er vanskerligst å forstå.
Det ser ut som fire... Fire et eller annent. Men hver av dem har en farge. En er hvit, en er blå, en er rød og en er brun.
Kansje det er for de fire elementene?
Jeg ser nermere. Det kan ligne litt på persjoner?
"Igjen, jeg skal fortelle deg alt" sier den gamle mannen.
"Før fantes ikke noe sånt som magi," begynner han, og jeg forstår med en gang at dette kommer til p ta sin tid.
"Alle levde sammen. Det fantes ikke noen inndelinger etter hvem du var sån som nå.
Men en dag endret det seg. Alle ble delt inn i fire grupper. Sommer, høst, vinter og vår. Det ble bygget høye murer mellom de fire gruppene for p holde dem avskilte. Ingen forsto helt hvorfor de gjorde dette, og det er fortsat ingen som vet det,"
Vi går videre fra bildet med de høye murene og over til et bilde hvor det ser ut som noen som sniker seg gjennom en hule eller noe lignene.
"Etter mange år var det ingen som lenger viste hva som var på den andre siden av muren. Alle som bodde i et rike trodde at alle innenfor dems mur var de eneste.
Men der var fire persjoner som ikke trodde på dette. Hver og en av de kom fra hvert sit riket, og alle fire hadde bestemt seg for å utforske den andre siden av murene.
Når ingen så på, gravde de seg ned i bakken for å lage en tunnel under muren.
Dette ville selførgerligt ta lang tid, men når de bare hadde gravd noen meter ned nådde de en ferdig gravd hule.
Alle fire møtte hverandre i hulene og fikk vite alt om de fire rikene. Tilsammen klarte de å skape de fire elementene: ild: sommer, is/vann: vinter, høst: luft og vår: jord.
Det er et mysterium hvordan de fik laget elementene, men det som er sikkert er at det endret verden," han går helt til andre enden av veggen, hvor bildene er mere tyderlige.
"Etter mange flere år ser du hvordan det har blitt. Murene er her fortsatt, men vi vet hvertfal om hverandre. De har satt opp et system så alt skal fungere. At du vokser opp fram til du er 15, og da flytter du til ditt ellements rike" sier han, og bruker et tonefal så jeg forstår at han er ferdig med historien.
"Ok... Men hva har dette med meg å gjørde? Hvorfor ville du at jeg skulle høre dette?" Spør jeg.
"Fordi, jeg tror ikke det er meningen at elementene skal være avskilte. Jeg tror at det er meningen at alle elementene skal leve sammen, uten å bli delt uten i noen grupper. Jeg tror verden må endres" sier han.
"Igjen, hva har det med meg å gjørde?"
"Jo, du skjønner, hvis fire utvalgte persjonen samles, kan de endre verden! Tilsammen må de ha alle ellementene, og de utvalgte er sån som deg og Zoran! Du og Zoran er to av de utvalgte, ig det finnes to til!" Han er veldig ivrig nå.
"Vet! Hvordan vet du om Zoran?!" Spør jeg, men så kommer jeg på at han Jan lese tanker.
Han forstår at jeg forstår det og slipper å svare.
"Hvis alle dere fire samles, vil dere til sammen få den sterkeste kraften som finnes! Dere må bruke den på en ordentli måte, og ikke øderlegge sjansen. For til sammen kan dere forandre verden til den verden den egentli skulle ha vært!" Nesten roper han. Jeg begynner nesten å bli litt redd...
"Ok... Men jeg tror nokk jeg må komme meg tilbake til vennene mine..." Sier jeg mens jeg rygger sakte bakover.
"Ja, selvførgerlig. Men ikke glem hva jeg sa. Dette er viktigt, ikke øderlegg det" sier han, han har plutserlig gått tilbake til den rolige persjonen han var når jeg møtte han.
Jeg skynder meg ut fra hula for å komme meg tilbake til Zoran og Melissa. Både fordi de sikkert lurer på hvir jeg har hvert, og fordi jeg må fortelle Zoran hva jeg har funnet ut. Jeg lurer på om de venter? Kansje de lurer på hvor jeg er? Kansje de leter etter meg? Eller kansje det egentli ikke har tatt så lang tid? Kansje de fortsat prøver å finne bær?
Vel, uansett hva de gjør, er dette store nyheter for oss alle.
Nå vil kansje det med å ha to elementer gi mere mening?