Delt Mellom to Elementer

Øvelser

Neste morgen gjør jeg meg klar for å dra til skogkanten. Det er der jeg skal møte Zoran.
I dag blir den første dagen vi øver på. Vi har ikke trening i dag siden det er Søndg, så det passer bra.
Jeg går ut av rommet mitt og holder nesten på å kressje i Melissa.
"Hei! Hvor er det du skal?" Spør hun veldig fort.
"Eh, i dag skal Zoran hjelpe meg, som jeg snakket om i går" sier jeg så overbevisende som murligt.
"Alerede?!" Bryter hun ut så jeg er ganske sikker på at alle i gangen kan høre det. Akurat som når jeg kom hit for første gang, sitter alle i gangen.
"Du trenger ikke rope!" Sier jeg lavt.
"Og, ja, vi tengte at det var lurt å starte tiderligt" sier jeg med en normal stemme igjen.
Hun nikker, men tenker nøye gjennom hva jeg sa.
Jeg lar henne ikke tenke ferdig før jeg sier.
"Men jeg må dra nå, ellers kommer jeg forsent, hade!" Sier jeg og begynner og gå mot heisen.
"Vent!" Roper hun etter meg. Jeg snur meg.
"Når kommer du tilbake?"
"Om ca 4 timer" sier jeg og sender henne et smil, hun smiler tilbake.
Jeg går inn i heisen og klikker på nederste etarsje.
Jeg går ut av bygningen og mer skogkanten.
Zoran står der alerede å venter.
"Hvorfor tokk det så lang tid?!" Spør han.
"5 minutter over tia er ikke 'lang tid'!" Sier jeg iritert tilbake.
Han momlr noe jeg ikke hører og begynner å gå inn i skogen.
"Eh, hva var det du sa?!" Spør jeg, fortsatt litt iritert i stemmen.
"Ikke no!" Roper han til meg uten å slutte å gå.
Jeg himler litt med øynene før jeg følger etter han.
***
Vi kommer fram til der jeg hadde sett Zoran øve på jord magi for 2 dager siden.
"Ok, vi kan vel egentli bare begynne å øve litt" sier Zoran enkelt og begynner å øve.
Han øver seg på en stein han får til å fly opp og ned, fram og tilbake, og deler den opp i biter.
Da er det vel bare å begynne å øve da!
"Zoran? Tror du du kan binge fast en av beina mine med noen planter?" Spør jeg han. Han ser bare rart på meg.
"Hvorfor skal jeg det?" Spør han, fortsatmed det samme blikket i ansiktet.
"Bare gjør det! Det er noe jeg vil øve på!" Sier jeg til ham med en streng stemme, men ikke så det høres ut som om jeg er skjefen hans eller noe, men bare sån 'strengt' at han forstår at jeg vet hva jeg gjør.
Jeg kan så vidt høre et lite, usikert,"Ok". Så tar Zoran opp hendene sine sakte og strekker dem ut i retning av beina mine.
Sakte kjenner jeg noen planter surre seg rundt det venstre beinet mitt, det kiler.
Han tar ned henda igjen.
"Er det greit?" Spør han.
Jeg prøver å løsne foten. Den sitter helt fast.
"Ja, takk" sier jeg og sender han et kort smil, han sender meg en helt annen 'type' smil tilbake, han er sikker fortsat usikker.
Han går tilbake til sine øvelser og jeg fokuserer.
Jeg samler henende sammen og lager en ildkule. Jeg holder den og sikter på venstre foten min.
Når jeg tror jeg sikter riktigt tar jeg sjansen og skyter.
Plantene brenner opp fort. Jeg klarte så vidt å se at Zoran skvat når den traff.
Jeg begynner å le lavt, helst så han ikke skal høre det, men det gjør han.
Men likevel går han bare tilbake til øvelsen sin.
Jeg kikker bort på steinen han holder på med. Den er ganse stor.
Jeg lager enda en ildkule, men denne er mye større.
Jeg kaster den så hardt jeg kan mot steinen og steinen eksploderer i en million biter.
Nå er Zoran ordentli iritert.
Han tar opp en liten stein og kikker bort på meg. Jeg vet han har tengt til å kaste, og jeg spurter bak et tre.
Steinen fyker hardt inn i trestammen.
Jeg titter fram bak treet ig ser på han.
"Du boma! Du boma!" Roper jeg med en ertene stemme.
Zoran får opp et par steiner til, og får dem til å fyke min retning.
Jeg forter meg bakt treet igjen og alle steinene fyker forbi.
"Du bomma igjen!" Sier jeg, fortsat med ertene stemme.
"Men denne gangentar jeg deg!" Roper han litt tullete tilbake, som om det var en4 åring han lekte med.
"Du tarmen aldri!" Roper jeg like tullete.
Han får opp enda flere steiner og jeg lager en ild ring runt han så han ikke kan flytte seg fra stedet.
Jeg løper over til neste tree og steinene fyker etter meg.
De treffer akuratt ikke.
"Du må gjørde bedre en det!" Sier jeg ertene og gjør klar en ild kule.
"Å, jeg kan bedre en det!" Sier han lurt.
Jeg hopper fram og gjør meg klar til å kaste kulen mot han, ikke sån at det skader han da selvførgelig.
Men plutserligt begynner hele bakken å riste. Jeg kikker bort på Zoran, og jeg finner lett ut av at er han som gjør det.
Jeg faller ned på bakken og mister kontrollen på kula. Den svir seg rett inn i stammen på et tree bak Zoran.
Hele bakken bare fortsetter å riste.
Hvis han ikke stopper snart, blir jeg nesten redd for at jeg kommer til å bli skadet. For så kraftigt er det nå. Det føles ut som om all ristinga kommer til å få meg til å falle sammen.
Plutserligt legger jeg merke til en skikkelse falle ned på bakken fra bak et tree.
Det kommer et litte skrik fra skikkelsen når dem faller.
Zoran stopper, og bakke blir stille igjen, enderlig.
Han hjelper meg opp.
"Så du også den persjonen bak det treet" hvisker jeg til ham.
"Nei, jeg hørte bare et kort skrik, men jeg trodde det bare var noe jeg innbilte meg" hvisker han tilbake.
Jeg lister meg lydløst mot der skikkelsen falt, og Ziran følger etter.
Når vi kommer fram ligger det en jente på bakken.
Hun snur seg sakte og ser opp på oss.
"Melissa?!"