Når jeg kom hjem løp jeg inn på badet. Personen som stirret tilbake på meg, lignet ikke på meg selv. Håret mitt var rufsete og lipglossen var smørt ut over hele fjeset mitt. På halsen min var det et rødt su'gemerke med et hint av blått i seg. Herregud! Jeg måtte dekke over for jobb. Jobb! Hva var klokka!? Jeg stirret på klokka på veggen. 11.00! Jeg skulle vært på jobb for en time siden. Jeg børstet håret kjapt, og fjernet sminken. Så tok jeg på meg ny sminke og skiftet klær til pic. Jeg så meg fort i speilet.
"Greit" mumlet jeg og løp ut av badet. Jeg løp ut av døren og gikk bort til bilen.
Når jeg kom fram til studioet presset jeg håndflatene mot døren og gikk bort til heisen. Jeg trykket på opp knappen, og steg inn i heisen.
Når heisen stoppet, løp jeg bort til døren og åpnet den. Jeg åpnet opp døren og så på guttene som satt rundt bordet. Zayn var der allerede, og han så ned.
"Uhm, hi... Sorry I'm late" mumlet jeg og satte meg på en av stolene.
"It's okay" sa Simon og smilte. Vi snakket en stund om touren. Da vi var ferdige å snakke gikk jeg ut på gangen og satte meg ned på en stol.
"Who gave you that?" Sa Niall og pekte på halsen min, når han kom inn på rommet.
Nei! Jeg hadde glemt å dekke over su'gemerket. Jeg tok meg til halsen og bannet lavt.
"No one you know..." Mumlet jeg og så ned. Han gikk bort til meg og satte seg ned på stolen ved siden av meg.
"I am jealous" hvisket Niall inn i øret mitt. jeg dyttet han unna. Han var så forførende. Nå måtte jeg bare holde meg unna. Zayn kom ut på gangen og stirret på meg. Han viste håndbevegelser, som viste at jeg skulle komme bort til han. Jeg reiste meg opp fra stolen og gikk bort til Zayn.
"What?" Mumlet jeg.
"You didn't tell him right?" hveste Zayn.
"No!" Ropte jeg. Noe som fikk Zayn til å snu seg og se på Niall.
"Good"
"You didn't tell anyone right?" Sa jeg lavt.
"No, it's our secret."
"What is your secret?" Spurte harry, som hadde havnet bak oss.
"Nothing!" Ropte jeg panisk og løp ut av rommet. Okay.. Jeg var litt rar. Guttene trodde nok jeg var ekstremt rar.
Jeg befant meg inne i et lite kott, når jeg fiklet ut mobilen. Den jeg skulle ringe, hadde jeg ikke ringt på lenge. Men nå var det tid for det igjen.
"Hi, Shirley.. Can i come over?" Mumlet jeg inn i telefonen.
Ti minutter senere sto jeg uten for døren til Shirley med en dårlig mine. Jeg hadde ikke snakket med Shirley på flere år. Men jeg burde vel ha gjort det... Hun var jo tross alt stemoren min. Først når hun giftet seg med pappa avskydde jeg henne. Hun kunne jo ikke erstatte moren min. Men når vi snakket litt sammen likte jeg henne bedre. Hun var veldig grei, men jeg kom ikke over at hun hun var 10 år yngre enn faren min.
Til slutt hjalp hun meg gjennom en vedlig vanskelig tid, og da ble hun som en ekte mor. Hun hjalp meg med alt. Var der når store ting skjedde i livet mitt. Og var min beste venn. Hånden min smøg seg bort til ringeklokken og trykte hardt inn. Jeg hørte en lav skriking før en platinablond dame med røde fregner åpnet døren.
"Katy!" skrek hun med den ekstremt lyse stemmen.
"Hi Shirley" sa jeg og smilte.
"Come in, come in!" ropte hun og dyttet meg inn. "Sit down." Hun gikk inn på et rom og lukket døren etter seg. Selv om Shirley var litt rar, var hun en fantastisk god lytter og flink til å gi råd var hun også. Når jeg ringte henne hadde jeg bare sagt at jeg trengte kjærlighets råd, før Shirley ga meg den nye adressen hennes og var i ekstase om at jeg skulle komme.
Jeg satte meg sakte ned på den rød fløyelsofa'en hennes. Hun hadde alltid hatt en litt rar/vintage stil. Etter en stund kom Shirley ut av rommet med to kopper.
"Remember what i told you?" Spurte hun og satte ned kroppene.
"All you need..." Startet jeg.
"Is a cup of my caramel cocoa, to fill a broken heart." Sluttet vi sammen og fniste. Selv om Shirley ikke var ste-moren min lenger, fordi hun og pappa skilte seg, var hun fortsatt som en mor for meg. En ung, sprø mor.
"So what seems to be the problem?" Spurte hun i en falsk britisk aksent. Hun var amerikansk, i motsetning til meg og pappa, som begge snakket britisk og var britiske. Hun satte seg ned ved siden av meg i sofa'en.
"You know Niall... The guy i used to date..." Mumlet jeg og så ned på koppen min med kakao. Jeg sippet litt av den og lot den varme kakaoen renne ned strupen.
"The guy you said you never wanted to see again?" Jeg nikket. "What about him?"
"I've always wanted to be a manager for a famous band, and I got the chance. So I applied for the job as one directions manager, knowing that he was in the band, but thinking I wouldn't get the job. And then I got the job, and met Niall. And he is so gorgeous and he wants me back but... It's just.." Mumlet jeg. "Weird."
"Do you want him back?" Spurte Shirley seriøst.
"I don't know. And I kinda slept with his best friend..."
"You dirty little girl!" Lo Shirley og tok hånden min. Ansiktet hennes ble kjapt seriøst igjen. "The only question you have to answer is: Do you, Katherin White, want him, Niall Horan back?" Ville jeg ha Niall tilbake? N...j...aaa. Kanskje.
Okay, så klart jeg ville ha han tilbake, men hvordan ville det noensinne bli normalt mellom oss?
____________________
Please vote if you like it :D
