We are the Pranksisters!

18 "Vi pranker"

"Synnøves P.O.V"
"Løp!"
Lucas, Antonio, Sandra, Sarah, Alex og jeg satt og prøvde å se uskyldige ut på kafeen. Og jeg trodde at det ville fungere, men da jeg så sikkerhetsvaktene komme mot oss i høy hastighet visste jeg at vi var busta!
Antonio heiv Sandra på ryggen og sammen løp vi som noen gærninger vekk derifra! I retning torget.

Også var det jo det med Sandra da.
Ja, hun er ikkje død da, om det var det dere trodde, hun har bare forstuet foten!
Dere lurer vel på hvorfor? Har jeg rett? I såfall skal jeg med glede forklare:
Da hun datt ned ifra taubanene så landet hun på en hersens trampoline og med hennes flaks så forstuet hun bare foten!
Jeg trodde liksom det værste da jeg hørte det skriket! Men det var først da vi kom fram til henne at jeg så at ikke var så ille. Heldigvis!
Men jeg rekker ikke å prate mer nå! Jeg er liksom midt i en flukt her!

"Stopp der!" Skrek en av vaktene bak oss.
Jeg snudde meg og så dem tjue meter bak oss i full fart!
Han ene (på omtrent 40 år eller noe) så ut til å ha overanstrengt seg til det ytterste! Det så seriøst ut til at han kunne kollapse når som helst! Men han hadde litt av en utholdenhet siden han fortsatte å jage oss.
Han andre så ikke det minste sliten ut og var omtrent i midten av 20 åra, med ett veldig pent ansikt! Om jeg ikke hadde vert kjæreste med Alex så hadde jeg sikkert prøvd meg på han der altså! Jeg sier det bare.

Jeg snudde meg igjen da Alex grep hånden min og førte meg rundt ett hjørne, og inn i et smug. Jeg hørte de andre rundt meg og skulle til å si noe, men Alex la hånda kjapt over munnen min og dro meg tett inntil seg som ett tegn til at jeg skulle vere stille.

Og han hadde gjort det rette, for to sekunder etterpå rutsjet de to mennene forbi oss i høy hastighet.
Jeg telte femten sekunder før Alex fjernet hånda si og jeg endelig kunne snakke.
"Hva gjør vi nå da?"
"Vi pranker" jeg hørte den lumske stemmen til Sandra ett sted høyt til høyre for meg.
"Sitter sikkert fortsatt på ryggen til Antonio." Tenkte jeg.
"Hva er neste mål?" Jeg hørte Lucas stemme ett sted til venstre.
"Spiller ingen rolle, så lenge noen blir lurt" svarte Sarah.
"Kom igjen, vi går. De har jo for lengst dratt"
"Rettelse der Sandra. Jeg går, du sitter på"
Som svar lo Sandra en trillende latter etterfulgt av ett
"Hoppla hingsten!"
"Som de ønsker" svarte Antonio og gjekk først ut av smuget.

Da jeg gjekk ut med hånd i hånd med Alex begynte jeg med en gang å speide etter noen å teste ut reaksjoner på. Og ofrene mitt ville ha blitt, om ikkje Alex hadde avbrutt meg, ett gammelt par, som satt på en benk på torget og matet duene.
"Kan du forestille deg oss på den benken der om 50 år?"
Jeg så forundret bort på han, der han hadde ett drømmende uttrykk plantet i ansiktet, og poket han i skulderen.
"Hey!"
"Du dagdrømte igjen" ertet jeg.
"Gjorde jeg vel ikke!"
"Jo!"
"Nei!"
"Jo!"
"Nei!"
"Jo!"
Han tok plutselig tak i begge armene mine og såg meg dypt inn i øynene., og plutselig var det som om alt rundt oss bare forsvant.
Jeg klarte ikke å gjøre noe annet enn å se inn i de varme blå øynene hans og drømme meg helt bort.
Han trakk meg nærmere seg og helt automatisk la jeg armene mine rundt halsen hans. Som svar la han armene sine rundt midjen min.
Ansiktene våres var bare centimeter fra hverandre, og like før leppene våres møtes svarte jeg:
"Det gjør jeg"

"Rett etter at det gjekk opp for meg at jeg hadde en veldig teit avslutning på historien, så skreiv jeg dette like hurtig som toget! På tjue minutter eller noe!
Og bare så dere vet det så er veldig mye av dette basert på sannhet!
Synnøve er meg, Sandra er søsteren min og Sarah er venninnen til søsteren min.
Vi tre var på sommerferie på Sørlandet og på veien så kledde jeg meg faktisk ut som en gutt! Hvorfor?
"Fordi jeg elsker reaksjonene til folk!"
Og historien til Sandra er faktisk helt ekte!!! Men mye mer komplisert på slutten i virkeligheten.
Og historien til Sarah er delvis sann.
Hadde eigentleg planlagt å skrive om alle pranka våres i detalj, som da jeg kledde meg ut som en gutt igjen og da Sarah og Sandra lata som de var Engelske og spurte om veien til ett sted som ikke finnes! Jaja, det blir kanskje en annen historie☺️
Elsker dere alle, spesielt DarkAngelFox, WhiteGardenSnowAngel og Lacydog!😍😘❤️❤️
Da var denne historien over, og jeg håper at dere likte slutten, for nå skriver jeg ikke mer.