We are the Pranksisters!

10 "Hun har ikke puls!"

"Bildet over er hytta de leigde på Beverøya Campingplass, hytte 27 😉"

"Sarahs P.O.V"
Jeg lukket øynene og ventet. Og tenkte over situasjonen jeg befant meg i. Og her er oppsummeringen:
Jeg satt for pokker meg helt vektløst nede på bunnen av en sørens innsjø og latet som jeg var besvimt, bare for å ta hevn over en sinnsykt sexy gutt som bare hadde dynket meg i vann! "Kanskje jeg er en psyko? Men en veldig morsom psyko! Hahahaha!" Men tilbake til nåtiden:
Jeg satt nede på bunnen og ventet på at Lucas skulle finne meg og dra meg opp igjen.
Det var faktisk ganske fredelig her nede. Det var helt stille og avslappende. Pluss at det var deilig vann rundt meg på alle kanter. Jeg er god til å holde pusten, men jeg kunne ikke holde pusten mer enn maks to minutter til!
Visst dette hadde vert ekte, så hadde jeg vært død for lengst! De burde virkelig skjerpe førstehjelpeksepertrisen deres!
"Kommer han ikke sn..." Jeg rakk ikke å fullføre tanken, før jeg kjente et par sterke armer som la seg rundt livet mitt og dro meg opp til overflaten. Da jeg kjente frisk luft mot ansiktet mitt trakk jeg inn litt av det med nesen, så de ikke skulle tro at jeg hadde våknet.
"Få henne opp på land! Fort!" Jeg hørte Sandras stemme som beordret Lucas til å gjøre som hun sa. Og det funket, for 10 sekunder senere bar Lucas meg opp fra stranden og la meg forsiktig ned på gresset. Jeg gjorde mitt og spilte helt slapp
"Er hun bevisst!?" Jeg hørte Synnøve skrike ut setningen i bekymrelse, men jeg visste at hun bare spilte.
Plutselig kunne jeg kjenne noen fomlende fingrer på halsen min, før en mørk stemme skrek:
"Hun har ikke puls!"
"Har han ikke lært hvor pulsen ligger eller!?" Tenkte jeg
Plutselig kjente jeg noen andre fingre som fant pulsen min.
"Hun har puls. Bare kjenn her Alex" Jeg kjente de første fomlende fingrene på huden min, men denne gangen la de seg oppå pulsen min.
"Den slår sterkt og tydelig" jeg var helt sikker på at det var Antonio som snakket.
"Så hva er det som feiler henne da? Har hun besvimt?!" Jeg var helt sikker på at det var Lucas sin skyldbevisste stemme som snakket. Og jeg syntest litt synd på ham, men jeg får heller si unnskyld senere.
Selfølgelig var det Sandra som svarte, og som alltid måtte hun vere skikkelig overdramatisk!
"Selvfølgelig har hun besvimt! Er du helt blind eller!? Du tvang henne under vannet selv om hun ikke ville! Og visst hun dør så skal jeg drepe deg!" Hun stoppet og jeg kunne vedde på at hun så på han med liksom hat i blikket. Jeg begynte nesten å le av hele situasjonen! Heldigvis kom hun meg til unnsetning og sa:
"Dette her hadde aldri skjedd om dere bare hadde latt vere å kaste oss uti vannet! I tillegg med klær på!" Søren! Hun gjorde det bare verre! Jeg måtte le!
Plutselig slapp jeg ut digre latterbølger der jeg lå. Og jeg sluttet ikke før noen kløp meg hardt i armen.
"Au" sa jeg og slo opp øynene samtidig som jeg hoppet opp.
Det jeg fikk se var ikke bra! Alex og Antonio så rasende på meg, men Lucas så bare lettet ut. Da jeg så bort på Sandra og Synnøve så jeg at de måtte konsentrere seg hardt for ikke å le.
Plutselig sa Antonio:
"Var det bare tull!?" Jeg fortet meg med å svare:
"Dere har blitt pranka av The Pranksisters!" I neste øyeblikk lå jeg på bakken sammen med søstrene mine for andre gang på tjue minutter i store latterkramper!
"Fy faen så råttent!" Det var Alex som ropte.
"Dere skal få!" Da vi hørte dette spratt vi opp og rasket med oss tingene våre, før vi begynte å springe som bare det opp bakken mot hytta vår. Guttene var like etter oss.
Vi hoppet opp den lille trappa og bort til døra. Synnøve kjappet seg med å låse opp, før vi begge veltet inn døra, slo den igjen og låste den etter oss.
Sekundet etter braket guttene høylytt inn mot døra i stor fart. Det var på nære nippet.
"For en flaks, aner ikke hva de hadde gjort om de hadde fått tak i oss." Jeg sank lettet ned på gulvet lente meg mot døra mens jeg lukket øynene.
"Hvor er Sandra?" Dette fikk meg til å slå opp øynene igjen. Jeg spratt opp og så ut gjennom veggvinduet. Søren! Sandra sto igjen utafor og prøvde å komme seg fri fra guttene som holdt henne fast. Jeg tenkte over situasjonen. Visst vi går ut og prøver og hjelpe henne vil vi garantert bli tatt. Men om vi bare blir her så kan de jo gjøre hva de vil med henne!
"Hva skal vi gjøre?" Spurte jeg Synnøve. Hun stod rett ved siden av meg og det så ut som hun tenkte.
"Jeg har det!" Sa hun og løp bort til kjøkkenvinduet og åpnet det før hun ropte til guttene:
"Hva med en byttehandel!?"
Guttene så ut til å tenke seg om før de begynte å diskutere med hverandre. Etter en liten stund ropte Antonio tilbake:
"Hvis dere tar oss med dere når dere skal pranke andre folk, så får dere henne tilbake!"
"Hva? Aldri i livet" skrek jeg da jeg kom fram til vinduet.
Lucas så lattermild ut, før han sa:
"Nei vel da, si i fra visst dere ombestemmer dere. Vi bor i den store brune hytta lenger borte i veien. Kom bort når dere har bestemt dere."
Og med de ordene forsvant de ut av synet bak nabohytta.
"Hva skal vi gjøre nå da?" Jeg snudde meg mot Synnøve og svarte:
"Ingenting, hun kommer seg sikkert ut selv."
"Hva om hun ikke gjør det da?" Synnøve så bekymret ut. Jeg sukket og sa:
"Okei, vi gjør det sånn. Om hun ikke har komt seg ut før midnatt, så drar vi bort til dem og godtar byttehandelen. Okei?" Jeg så spørrende på henne.
"Okei da. Men hva om de gjør henne noe da?"
"De ville de aldri ha gjort"
"Ja, du har vel rett"
"Det har jeg alltid" sa jeg og smilte til henne.
Hun himlet bare med øynene til svar. Plutselig så det ut som om hun kom på noe og sa:
"Du var veldig flink med det pranket der søs, vi burde skrive det opp i prankeboka.
"Esj, da får du gjøre det. Jeg gidder ikke"
Hun trakk bare på skuldrene og gjekk inn på badet.
Prankeboka er en bok Synnøve, Sandra og jeg fant på i 6.klasse. Det er sånn at for hver gang vi gjør et prank så skriver vi det ned i den boka. Vi har den alltid gjemt på et hemmelig sted. Det er faktisk så hemmelig at ikke engang du får vite det. Men du skal få et hint:
"Hva er mykt, firkantet og kan ha alle farger og mønstre?"
Ja nå er det bare å gjette.