We are the Pranksisters!

15 Skulle tro han veide ett tonn!

"Okei, før eg starter kapittelet so vil eg liste opp noken bøker utenom wattpad som dåkke berre må lese!
N.B: Bøkene eg lister opp nå er ikke lettlesende bøker:
"House of Nigth serien."
"Herlig Uærlig" og "Spesielle kriminelle."
Ruby Redfort: "se meg inn i øynene" og "trekk pusten en siste gang."
"Når jeg faller" "de udødelige serien" og den andre siden serien"
Anbefaler desse bøkene på det sterkaste!
Nå til neste kapittel"

"Sarahs P.O.V"
Jeg stirret storøyd bort på Synnøve, som nettopp hadde avslørt oss for guttene!
Guttene gispet, eller, Alex gispet ikke da. Han brølte.
"Din lille drittkjerring!" Han så dritsur ut og slo til vannet i en rasende bevegelse som fikk det til å sprute i alle retninger.
Jeg kikket bort på Synnøve, og det så ut som det hadde gått opp for henne hva det var hun hadde gjort. Hun begynte å rødme å så ut til å angre skikkelig mye!
"Og det er det best for henne at hun gjør!" Tenkte jeg irritert for meg selv.
Jeg kikket raskt bort på Sandra, som så lynforbanna ut! Jeg kunne se det fordi hun hadde tatt av seg hetta. Og siden hun hadde gjort det så gjorde jeg det samme.
Det kom en underlig halvkvalt lyd fra en av guttene.
Jeg snudde meg mot lyden, og var absolutt ikke forberedt på det jeg fikk se!

Antonio så ut til å kunne sprenge når som helst! Han var helt knallrød i fjeset og jeg kunne praktisk talt se dampen stige ut av ørene hans. Han stirret sint på meg, eller nei, ikke på meg. Bak meg? Jeg snudde meg. Han var sint på Sandra!
Dette fikk meg til å tenke på om Lucas syntest det samme om meg.
Da jeg så bort på Lucas så kunne jeg se at jeg hadde skutt på ham seks ganger!

To gule på leggen og låret, en rosa på ræva, en blå på ryggen og to grønne på brystet og magen!
Jeg hadde bare skutt han to ganger på veien hit, men siden han ikke ville ut i vannet så skjøt jeg fire til! Men til ingen nytte... Selv om han skrek som bare det! Men det var ikke i nærheten av banningen til Antonio! Jeg vedder på at selve Djevelen ynket seg mens han holdt seg for ørene!

"Var det dere tre hele tiden?!" Jeg ble revet ut i fra dagdrømmen og var plutselig ansikt til ansikt med en pissed Lucas!
Jeg ville bare løpe vekk derifra, og det så uheldigvis ut som Lucas så det.
Uten forvarsel så hadde han lagt meg i bakken, mens han satte seg over meg og tvang hendene mine ned med de sterke musklene sine.
"Svar meg!" Han strammet grepet rundt håndleddene mine.
Jeg krympet meg under blikket hans, ikke minst hvordan han holdt hendene mine fast! Jeg prøvde å vri meg løs, men måtte gje tapt for styrken hans.
Hvorfor måtte han vere så sterk?!
Men jeg bestemte meg for å svare, sånn at han forhåpentligvis ville slakke litt på grepet.
"Ja det var oss. Hele tiden! Fornøyd nå eller?" Pep jeg.
Jeg så ikke opp på ham, men jeg kunne ikke dy meg da jeg kjente at han begynte å riste å lage underlige lyder. Jeg vendte blikket opp på ham. Og... Han lo!
Hva i svarte søren er det med han?!
Han slapp grepet rundt håndleddene mine, men til gjengjeld så datt han sammen oppå meg i latterbølgene!
I tillegg så landet leppene hans ned på mine i fallet!
Lucas stivnet litt til, men sakte og forsiktig, begynte han å bevege leppene sine mot mine med erotiske bevegelser.
Sommerfuglene gjekk berserk i magen min! Nei! Glem sommerfuglene! Det føltest som at en hel dyrehage trampet rundt der inne!
Å herlighet, å herlighet å herlighet!

Men jeg kunne ikke akkurat nyte kysset, siden jeg nesten ikke klarte å puste!
Han var jo så TUNG! Skulle trodd han veide ett tonn!
Jeg tror Lucas la merke til pusteproblemene mine, for han sluttet å le og støttet seg selv opp med ett kne på hver sin side av lårene mine, så jeg ikke skulle bere hele vekten av ham.
Med en gang jeg kjente presset fra vekten hans forsvinne, trakk jeg meg ut av kysset så jeg kunne puste ordentlig.
Da jeg hadde sluttet å gispe og fikk det normale åndedraget igjen, spurte jeg Lucas:
"Hvorfor begynte du å le?"
Det så ut som at han skulle begynne å le igjen, men han klarte heldigvis å holde det inne.
"Jeg begynte å le pågrunn av situasjonene vi havner i!"
"Hvilke situasjoner?" Jeg var litt forvirret. Sikkert pågrunn av mangelen på luft.
"Som da vi fikk dere ut i innsjøen og dere lurte oss trill rundt! Og da Sandra så meg naken i boblebadet da vi hadde kidnappet henne! "
Vent nå litt! Hva sa han nå!?
"Hold an! Så søstera mi deg naken?!"
Han så ut til å rødme smått, før han svarte:
"Ja, men det var bare fordi jeg hadde glemt å låse døra."
Jeg godtok svaret han ga meg, og stolte på det.
"Fortsett det du skulle si"
"Hvor var jeg? Åja, der ja!"
"Det er jo ikke hver dag eller natt da, at tre maskerte personer sniker seg inn i hytta vår, vekker oss med iskaldt vatn, for deretter å tvinge oss ut i boxershortsen. Også begynne å skyte paintballkuler på oss for å få oss ut i innsjøen! Naken i tillegg!
Og når en av dem først klarer å tvinge Alex uti, så avslører en av de maskerte seg! Og det viser seg å vere en av de samme jentene som lurte oss tidligere på dagen!" Han stirret intenst på meg før han la til:
"Så ja, du kan vel si at alle de situasjonene kan ha gjort noe med hjernen min"
Jeg skulle til å si noe, men ble avbrutt av et langt skingrende skrik!

"Uhh! Hva skjer nå da?
"Liker å få Votes og oppmuntrende kommentarer, så det er bare å kjøre på!"😉😚