We are the Pranksisters!

16 "Med paintballkuler?!"

"Sandras P.O.V"
Fytti helsinkes svarte katta! Hvorfor sa hun det?!!!
Jeg kikket raskt bort på Antonio som stirret rasende bort på meg. Ærligtalt, så så det ut som han kunne drepe meg når som helst.
Jeg skulle til å si noe, men uten ord, så gjekk han med raske skritt bort til meg og kastet meg over skuldra hans.
"Hva søren er det du gjør?" Jeg gadd ikke å gjøre noe særlig for å slippe unna, siden han ikke viste tegn til å gjøre meg noe.
"Bare vent du" svarte han med truende stemme.
"Slipp meg ned Antonio, jeg kan gå selv"
Han svarte ikke, bare fortsatte å gå.
Han viste garantert tegn til å gjøre meg noe.
Jeg stikker!
Jeg prøvde å vri meg ut av grepet hans, men han tok bare ett hardere grep rundt meg. Jeg sprellet og slo for å få han til å slippe, og på mirakuløst så tror jeg at jeg traff ett svakt punkt på en av fargesplattene. For to sekunder etterpå så slapp han meg.
Jeg kastet ikke bort tiden med å løpe i full fart mot lekeplassen.
Jeg hørte noe tungt løpe bak meg og jeg skjønte straks at det var Antonio.
"Det er ingen vits i å løpe!" Peste han.
"Ikke? Du virker ganske sliten!" Ropte jeg tilbake. Og med det så peisa jeg på med enda kjappere spurt.
Da jeg hadde nådd til utkanten av lekeplassen, så hoppet jeg over gjerdene og var i full fart mot trappa som førte opp mot taubanene.
Da jeg var vel oppe, snudde jeg meg å fikk øyne på en pumpa Antonio som hadde tatt en pause med benkbordet(det er sånne bord som har sittebenker spikra fast til dem) og han stirret hatsk på meg.
Men jeg var ikke redd for en som han. Han hadde jo for søren meg sovehår!
Det var jo bare søtt! Jeg bestemte meg for å irritere han litt:
"Ta et bilde, det varer lengre" gliste jeg. Dette så ut til å få vannet til å koke over for Antonio, siden han brølte høyere enn noen gang:
"Hva i svarte, søren er det som er galt med dere?!"
"Chill man, det var bare en spøk. Eller det var egentlig et invielsesritual som jeg fant på, for visst dere skal bli med å pranke med oss, så måtte vi jo sjekke at dere var klare for det" snakket jeg med rolig stemme. Helt ulikt meg!
"Å dere måtte skyte paintballkuler på oss for å sjekke det!" Skrek han med hysterisk stemme.
"Greit da, det var bare et prank"
"Hvorfor på oss?"
"Hevn for det dere gjorde tidligere på dagen" svarte jeg med ett ertende glis.
"Med paintballkuler?!" Han pekte på malingsflekkene på huden hans.
Jeg var den som hadde skutt mest, så derfor sjekket jeg ut kroppen hans for merker. Nevnte jeg at han bare var i boxeren?! Ikkkkkkkkk!!!

Han hadde tre rosa på ryggen, brystet og kragebeinet. Han hadde to blå i nakken og på brystet. To gule på magen og på skulderbladet. Fem grønne på leggen, korsryggen, brystet, navelen og på låret.
Alt i alt så hadde han fått tolv kuler fra meg.
Jeg skjøt først fem kuler for å få han til innsjøen, og på veien så bannet han som bare det! Men da jeg skjøt de syv siste kulene, da bannet han så stygge gloser som selv JEG ikke hadde hørt før! Men jeg må innrømme at det faktisk var ganske gøy å få hevn over han for det som skjedde i går. Moahaha!

"Nå kommer jeg!" Jeg ble revet ut av dagdrømmen da jeg så Antonio komme løpende mot meg.
Jeg reagerte raskt og tok tak i et av dekkene, før jeg kastet et raskt blikk ned på Antonio og hoppet oppå den.
Jeg føk nedover taubanene i full fart, fullt vitende om at Antonio var rett bak meg.
"Pass deg nå søta!" Han hørtest faktisk ertende ut i stemmen.
Og siden han veide mer enn meg så tok han raskt innpå.
Jeg kjente at han tok tak i tauet mitt, og da jeg akkurat hadde snudd meg for å se Antonio i øynene, så mistet jeg grepet rundt tauet og falt av!
Det var for søren ett ti meters fall! Og jeg skrek det mest skjerende skriket noen sinne på vei ned.
Det siste jeg så før jeg traff bakken var Antonio sitt sjokkerte blikk som møtte mitt livredde.
Så traff jeg den.