We are the Pranksisters!

4 Drittunge

"Sarahs P.O.V"
Jeg gjekk inn i butikken like etter at Sandra hadde gått ut. I samme øyeblikk som jeg kom inn la jeg merke til en pen gutt som jobbet bak disken. Han drev frenetisk og prøvde og tørke av slushen Sandra hadde kastet på han, og la derfor ikke merke til meg. Så jeg skyndte meg med å sette opp kameraet for å filme hele greia. Jeg såg etter noen høye plasser, men måtte tilslutt gje tapt og dermed plasserte jeg den mellom noen chipsposer. Jeg snudde meg, og håpet virkelig at han ikke hadde sett meg. Men da jeg snudde meg, så stod han der fortsatt og tørket av t-skjorta si. Capsen hans låg på disken ved siden av han, klissete og våt.
Jeg utnyttet det vesle øyeblikket til å se på han. Jeg studerte han nøyere, han hadde grønne øyne, fin kropp og håret...Å herregud! Han hadde rødt hår! Åh, so søtt! Men tilbake til pranket.
Jeg kremtet høyt så han skulle legge merke til meg. Og det viste jammen meg resultater og, for rett etterpå såg han opp på meg å ble helt svart i blikket.
"Jeg sa at du aldri skulle komme tilbake!"
Jeg spilte forvirret og sa:
"Hee? Hva mener du? Jeg vil bare ha en slush"
"Nei! Se for svarte til og komme deg ut!" Jeg latet som jeg ble sur og samtidig sta og sa:
"Nei! Jeg går ikke herfra uten at jeg har fått en slush!"
Han såg veldig sint ut, men det såg ut som han kom på andre tanker:
"Lover du å dra om du får en slush?!"
"Jada jada, herregud! Sa jeg.
Det så ut som han godtok svaret mitt, for like etterpå hastet han bak til slushmaskinen og fylte oppi med blå bringebær og eplesmak i en høy plastikkopp, før han smelte den på disken og freste:
"Her har du den, så forsvinn!"
"Den er med eplesmak, jeg er allergisk mot epler" jeg gliste stygt og så utfordrende på han.
"Jeg tar heller en med jordbær og cola, og gjerne med litt ekstra topping"
OK. Jeg skal innrømme det selv, jeg så vel praktisk talt ut som en liten drittunge der jeg sto og klagde over noe jeg eigentleg likte kjempegodt, men det visste jo ikke han da.
"Du sa jo nettopp at du var allergisk mot jordbær, og du bestilte eplesmak i stad jo!" Jeg prøvde å spille som en bortskjemt liten drittunge og dro derfor en liten, bitteliten løgn.
"Okei, eg aner ikke hva du snakker om, men du begynner og gå meg skikkelig på nervene! Så det er best for deg at når pappa sparker deg så saksøker han deg ikke i samme slengen og"
"Hva søren mener du med det?" Jeg gliste triumferende og sa:
"Pappa eiger hele campingplassen, og kan få deg sparket på ræva og ut om du ikke er grei mot kundene hans, og ihvertfall mot barna hans."
"Eier faren din campingen! Nei nå må du kødde!" Okei, faren min eigde kanskje ikke campingplassen, men det trengte jo ikke han og vite. I allefall ikke enda.
"Ja det gjør han, og nå drar jeg og sier at du var slem mot meg, kanskje jeg til og med skal gråte litt og. Og bare vent til jeg forteller dette til søstrene mine" Jeg såg stygt på han før jeg sa:
"Eller hvorfor vente, de er jo rett utafor, så du kan møte dem nå. Du skulle virkelig ha snakket pent til meg, for den ene søsteren min går på karate. Hun kommer til å banke deg opp så lett som bare det!"
Han så sjokkert på meg, og begynte dermed og trygle meg om å ikke si noe.
"Ikke si noe, vêr så snill! Jeg ber om unnskyldning! Jeg kan gjøre hva du enn ber meg om, bare ikke si noe til faren din og i hvertfall ikke noe til søstrene dine, pappa kommer til å drepe meg. Jeg lovte han at jeg ikke skulle kødde til denne jobben, så ver så snill å ikke si det til noen!"jeg lot som om jeg tenkte meg om en stund, men etter en stund så trakk jeg bare på skuldrene, åpnet døra og skrek:
"Synnøveeeee! Sandraaaaa! Kan der komme inn hit litt?!"
"Vêr så snill! Ikke..."Men da han så hvem som kom inn døra, stoppet han midt i setningen og fikk totalt hakeslepp.

"Håper dere liker historien så langt😊