Alpha prince's mate Kayla Denvers

Kapittel 15

Ikke en av våre

Kayla

Jeg merker at ulven min føler seg truet av denne mannen, jeg ser mot han og han ser mot meg og Kelsey, men mest mot Kelsey.

"Jeg vil ha deg tilbake Kelsey."sier mannen helt plutselig.
"Du avviste meg Nickolas. Så klart kommer jeg ikke tilbake, jeg fikk en andre sjanse mate og jeg trives."sier hun med litt skjelvende stemme.

Jeg ser mot Kelsey.

"Hva gjorde han mot deg?"spør jeg.

Hun ser i bakken og jeg har fått beskjeden jeg trenger, ulven min føler overraskende nok et beskyttende instinkt ovenfor denne kvinnen som da er min stemor. Jeg ser mot mannen igjen.

"Jeg synes du skal dra."sier jeg til han.
"Får ikke jeg min mate, får ingen henne!"sier han forbanna.

Han forvandler seg og løper mot oss.

"Løp og fin pappa!"sier jeg til Kelsey.
"Men..."sier hun før jeg avbryter henne.
"Du er ikke i form, du har en baby på vei."sier jeg til henne.

Kelsey løper avgårde og mannen følger etter og ulven min forvandler seg og angriper mannen og vi havner i et basketak.

Faren til Kayla

Jeg og begge sønnene mine står ved liket som ligger på bakken.

"Dette er fra en ulv, men ikke en av våre."sier Alex.
"Jeg er enig."sier jeg.

Jeg merker plutselig at hjerterytmen min beveger seg fortere.

"Far, hva skjer?"spør Sebastian litt bekymret.

Alex ser mot meg han også.

~Kayla er i fare!~hører jeg min mate si i mindlinken litt andpusten.

Jeg ser mot sønnene mine og de hørte det samme, vi løper mot retningen vi så Kelsey og Kayla løpe. Vi møter Kelsey ikke lenge etter, hun lener seg på knærne og puster andpusten ut.

"Sebastian, bli hos moren din."sier jeg bestemt.

Jeg og Alex løper videre mot der vi kan lukte luften deres, etter en kilometer kan vi høre knurringen, så kommer vi opp mot dem.

"Hun er forvandlet."sier Alex.

Vi ser at Kayla slitter litt, fått noen nye sår men hun sloss videre.

"Ta imot søsteren din."sier jeg og løper rett inn og forvandler meg.

Kayla

Jeg får øye på faren og broren min i sidesynet, men angrepet er hardt og intenst så jeg blir tvunget til og fortsette. I det jeg blir lagt ned kommer faren min inn og tar over.

Ulven min trekker seg tilbake, jeg puster tungt ut og er full av smerter, tårer render og det er som sagt vondt.

Alex kommer bort løpende og holder rundt meg.

"Det går bra. Du klarer deg."sier han, mest for og roe seg selv ned tror jeg.

Vi hører et siste klynk av en ulv og vi ser mot begge ulvene og det er faren vår som kommer ut i livet for det meste uskadd. Han forvandler seg tilbake og kommer bort til oss.

"Du var modig jenta mi. Men, neste gang løp mot oss. Da kommer vi fortere frem."sier faren vår.
"S..som om det hade gått."sier jeg sarkastisk og ler, men stopper opp for det gjør noe vanvittig vondt.

Noen vakter kommer bort og Sebastian og Kelsey kommer etter. Jeg ser mot Kelsey.

"G....går det bra?"spør jeg strevsomt.
"Det er heller jeg som skal spørre om det."sier hun.

Jeg himmler med øynene.

"Ta med denne idioten ned til fangehullet."sier faren min forbanna til vaktene.
"Ja alpha."sier de i kor og tar med seg mannen brutalt opp.

Alex

Jeg sitter ved sykehus sengen og passer på søsteren min. Døren lukkes opp og Dean kommer nesten små løpende inn.

"Hvordan går det?"spør han.
"Vi vet ikke en det legene har fortalt. Akkurat nå hviler hun."sier jeg ærlig og sukker tungt ut.
"Jeg skal faen meg drepe den idioten."sier Dean irritert.

Han holder hånden til Kayla og sukker tungt ut.

"Hvorfor er det alltid Kayla som havner i sykehus senga?"spør Dean oppgitt ut.
"Hun er en som beskytter. Noe mer svar det har jeg ikke."sier jeg ærlig.