Alpha prince's mate Kayla Denvers

Kapittel 11

Et krav som krever for mye

Kayla

Jeg sitter på kontoret til alphaen, eller mer rettere sagt faren til Dean. Jeg lærte noe nytt ihvertfall, den egentlige faren min var alpha av Silver Moon når jeg ble født, men flokken mente med tanke på at det gikk ganske dårlig var han uegnet som deres alpha. Han var jo ung da, så, han dro til Milenium Creak flokken hvor den tidligere alphaen tok han imot. I med at sønnen hans døde i en angrep fikk faren min setet, han ble da alpha og alle er fornøyde med det.

Jeg må ha sonet litt ut for jeg hører at alphaen slår forbanna ned i benken, jeg ser mot han spørrende etter at jeg skvatt så jeg nesten håpet. Han må ha sett det for utrykket hans mildnet litt.

"Beklager, det er bare en sak."sier han beklagende.
"Kan jeg se?"spør jeg litt forsiktig.
"Det vil vel ikke skade."sier han og gir meg dokumentet.

Jeg leser og jeg får oppriktig sjokk av hvor mange angrep det faktisk er av de rouge ulvene.

Milenium Creak - 3 siden mandag
Silver Moon - 6 siden tirsdag
Blood Moon - 4 siden i går
Mountain Creak - 7 siden lørdag

Milenium Creak mistet 4 inkludert et barn.
Silver Moon mistet 6 vakter, 2 kvinner og 4 barn
Blood Moon mistet 1 vakt og 3 barn.
Mountain Creak mistet 7 vakter, 2 kvinner og 5 barn.

Totalt 35 drept.

"Det var mange."sier jeg ærlig og gir han tilbake dokumentet.
"Ja, det er det. Det er fire andre flokker jeg ikke har hørt fra ennå, det bekymrer meg for de er ikke så store fra før av."sier han ærlig.

Jeg sitter tenkende, jeg prøver og tenke på hva jeg fant ut hos de magiske folkene.

"Kayla."sier alphaen og ser med et intenst blikk mot meg.
"Ja?"spør jeg.
"Du blør."sier han.

Jeg ser forvirret mot han før jeg tar hånden opp mot nesen og ser blod på fingrene mine. Han gir meg et lommetørkle og jeg tar imot og tørker vek neseblodet.

"Er det vanlig?"spør jeg.
"Ikke egentlig. Men, det kan være på grunn av stresset du har opplevd etter omstilling."sier han.
"Okay."sier jeg.

Jeg reiser meg opp og går mot en av bøkene, jeg finner en og leser i den. Jeg kommer til et punkt hvor det står navnet Minerva Stone og navnet høres skjent ut.

Hvor har jeg hørt navnet?

Jeg tenker så hardt på det og minner dukker opp men det slår tilbake som et kraftig slag på en måte, jeg blir ustødig på bena og litt svimmel. Jeg må ha snublet litt bakover for jeg havner i hylla og må ha prøvd og få tak i noen form for støtte for jeg må ha revet ned hylla.

"Kayla, hva skjedde?"spør alphaen og kommer med raske steg mot meg og hjelper meg opp i stående stilling.

Jeg står litt bøyd og jeg merker nesen min render.

"Kom og legg deg på sofaen."sier han og fører meg bort til sofaen.

Han finner en nytt tørkle og legger opp mot nesen min.

"Nå, hva skjedde?"spør han med litt bekymring.
"Jeg gjenkjente et navn. Minerva Stone, like etter var det som at det skulle komme et minne, men det ble slengt tilbake på en måte som gjorde at jeg ble svimmel og ustø."sier jeg ærlig.

Han sukker tungt ut.

"De har satt en barriere for at du ikke skal huske hva du kan ha overhørt."sier han.

Han reiser seg og går tilbake til pulten sin.

"Minerva er en av heksene som har ordnet mye styr mellom oss ulve genet. Det er stor sannsynlighet for at hun er den som startet alt sammen."sier han.
"Jeg vil komme med et krav, men det vil kreve for mye egentlig."sier han.