Alpha prince's mate Kayla Denvers

Kapittel 4

Skolen

Faren til Dean

Jeg forvandler meg tilbake i det Kayla forvandler seg, første forvandlingen var aldri mer en ti minutter da det er ekstremt utmattende.

Jeg tar på meg en bukse og en skjorte som vakten kom med og surrer et teppe rundt Kayla, faren hennes gikk for og legge seg etter at han så det gikk fint.

Jeg løfter henne opp i armene mine og bærer henne ut, når jeg kommer ut er det flere som står her med lys i hendene sine. Dette er en vanlig kikk hos oss, ønsker alltid første forvandling velkommen.

De bøyer hodet i respekt og jeg nikker før jeg går opp til flokkhuset hvor flere møter oss.

"Hvor mange timer tok det?"spør sønnen min i det han går ned trappa.
"Fem til sammen."sier jeg ærlig.

Han nikker, han ser på klokken.

"Jeg må nesten gjøre meg klar til skolen."sier han.

Han ser mot sin mate.

"At folk faktisk har hjerte til og gjøre noe sånt mot uskyldig."sier han før han går.

Jeg går mot kontoret mitt og legger Kayla på sofaen før jeg setter meg i stolen min, jeg legger bena mine oppå skrivepulten og lener meg godt tilbake. Jeg sovner ikke lenge etter.

Når jeg våkner er det grunnet et bank på døren, jeg setter meg da opp igjen og strykker trøttheten ut av øynene.

"Kom inn."sier jeg tydelig.

Datteren min Kiara kommer gående inn, jeg ser at det er noe spesielt for hun har ikke sånn holdning hun pleier og ha. Hun setter seg på en stol ovenfor meg.

"Hva er det Kiara?"spør jeg med en mild tone.
"Er det mulig jeg kan ta fri fra skolen i dag? Egentlig resten av uka?"spør hun.

Jeg setter meg litt mer opp og legger armene mine på desken min og folder hendene sammen så de er i en 'V' formasjon.

"Du vet skolen er viktig Kiara. Du må ha en veldig god grunn til det."sier jeg ærlig.

Hun sukker tungt ut, hun ser ned mot fanget sitt.

"Jeg fant min utvalgte mate, men han avviste meg mot en annen hunn ulv."sier hun og noen tårer render ned ansiktet hennes.

Jeg reiser meg opp av stolen min og går bort til henne og holder rundt henne i en faderli klem. Men det er også for og hindre at jeg går til den skolen og dreper den som gjorde prinsessa mi vondt.

"Du skal få fri. Men, du kan ikke unngå og møte på skolen for lenge."sier jeg ærlig.
"Tusen takk pappa."sier hun litt glad.
"Er ikke helt ferdige ennå frøken. Du skal vise Kayla rundt og forklare henne litt hvordan flokk dynamiken fungerer."sier jeg ærlig.
"Er ikke det min brors jobb da han er hennes mate?"spør hun forvirret.
"Jo, men han er på skolen. Dessuten tror jeg det er lettere hvis du går med henne en meg, pluss at jeg egentlig har en del og gjøre."sier jeg ærlig.
"Okay."sier hun.

Hun ser mot Kayla.

"Hvordan så ulven hennes ut?"spør Kiara.

Jeg finner et opptak så hun kan se ulven hennes.

"Den er jo nydelig. Ikke mange av de fargene igjen, det er som oftest mer rødere en det. Jeg har ikke sett en."sier Kiara.
"Jeg har sett den fargen en gang og det var fra moren hennes, men selv moren hennes var ikke så mørk."sier jeg ærlig.

Vi hører noen bevegelser i retning mot sofaen, vi ser mot sofaen og ser at Kayla setter seg opp i sofaen.

"Er det vanlig at kroppen verker etter forvandlingen?"spør hun.
"Den første og du merker det garantert ekstra fordi wolfsbanen og sølvet har gått ut av systemet ditt."sier jeg ærlig.

Hun ser på klokken.

"Søren, jeg skulle vært på skolen."sier hun og er på tur til og reise seg for og gå ut.
"Det er tatt hånd om. Du trenger hvile etter den første forvandlingen og skolen er ikke relativt den beste plassen."sier jeg.

Hun ser mot meg.

"Du skjønner ikke. De kommer til og drepe meg."sier hun.

Jeg setter meg mer interessant opp.

"De du bode hos?"spør jeg.

Hun ser ned på gulvet.

"Vi så arrene og sårene dine Kayla. Hva du en opplevde der borte forblir der borte."sier jeg ærlig.
"I en flokk er du aldri allene."sier jeg like etter.

Hun ser mot meg så Kiara.

"Kayla, dette er min datter Kiara. Hun vil bli visen deg rundt i flokken og forklarer deg litt om hvordan en flokk dynamik foregår."sier jeg ærlig