Kidnappet

Straffen til Ella

Jeg åpner døra med et rykk. Der ser jeg Alex stå med Ella i hendene. Han ser sint på meg før han dytter henne inn på et rom, og slamrer døra igjen. Han låser og kommer bort til meg. "Og du...husker ikke noe fra denne natten" sier han truende. Plutselig kjenner jeg et stikk i armen og alt blir svart.
Jeg våkner opp på senga jeg har ligget i lenge nå. Jeg gjesper og setter meg opp. Så kommer jeg til å tenke på hva som skjedde i natt. Ella skulle rømme men så kom Alex og dro henne inn på et rom. Så sa han et eller annet til meg, jeg kan bare ikke huske hva. Hm? Jaja, jeg må finne ut hvor Ella er. Jeg løper bort til døren og presser håndtaket med. Låst. H.E.R.R.E.G.U.D. Jeg hater Alex eller Isak og Jonas, og alle drittingene. Hm, det var bra kallenavn for dem. Tenk at jeg kom på det helt selv. Jeg er flink. Uansett, jeg prøver å åpne døren men det funker jo ikke. Jeg gidder ikke prøve noe mer. Jeg tror ikke Ella har blitt drept, men jeg er bekymret for henne. Plutselig åpnes døra, og Alex kaster henne inn. Hun lander på kne, og får et rødt merke. "Prøver du det igjen, så er du død, din b*tch" skriker han før han slamrer igjen døra. Ella setter seg opp, og begynner å gråte. Jeg trøster henne, med tanke på at hvis det ikke hadde vært for meg, hadde ikke Ella trengt å oppleve noe av dette her. "Unnskyld Ella. Det var virkelig ikke meninga å blande deg opp i dette tullet" sier jeg rolig til henne. Hun legger hodet på skulderen min og gråter litt, før hun slutter. "Det går bra, det er ikke din feil" sier hun. Jeg smiler til henne. "Hva gjorde han" spør jeg istedenfor. "Det er tortur-rom i dette huset, visste du det"? svarer hun. Jeg rister på hodet. "Vel jeg...fikk straffen min der" sier hun trist før hun trekker opp genseren. Da måper jeg. Hun har blåmerker, sår og kutt. Ikke minst en masse blod. "Herregud, Ella" sier jeg og rister på hodet. "Tenk at du klarte deg gjennom det der" sier jeg og peker på sårene hennes. Hun smiler stolt. Tenk at hun smiler, når hun har vært på et TORTUR-ROM. Jeg smiler tilbake til henne.
"Men du, Henrik er inne på rommet ved siden av. Jeg kan befri han lett" sier hun etter en liten stund. Jeg ser oppgitt på henne. "Da må du bare inn på tortur-rommet igjen" sier jeg. Hun smiler og rister på hodet. "Nei, det var bare at Alex var i gangen akkurat da du lukket døren. Så han så meg" forklarer hun. "Så i natt kan du befri Henrik, vi må bare forsikre oss om at Alex sover"? spør jeg. Ella nikker. "Da kommer vi oss hjem" begynner hun. Jeg hører ikke etter hva mer hun sier. Det eneste som betyr noe nå, er ordet hjem. Hjem, hjem, hjem. For et fint ord...