Kidnappet

En ukjent stemme

Jeg går langs veien. En sen høstkveld. Det er både mørkt og kaldt. Plutselig ser jeg en bil komme mot meg. Den stopper og en mann hopper ut... Jeg begynner å løpe kjapt. Mannen løper etter meg. Plutselig kjenner jeg en sterk arm som tar tak i meg og løfter meg opp. Jeg roper desperat etter hjelp, men det hjelper ikke. Mannen kaster meg inn i baksetet og hopper selv fram. Bilen starter. Plutselig får jeg noe foran øynene. "Hallo" skriker jeg. "Slipp meg løs". Det er like stille som graven. "HAALLOOOOOO" roper jeg. "Hysj, nå" sier en stemme.
"Slipp meg løs" svarer jeg surt. "Nei" svarer en annen stemme.
Jeg gidder ikke si mer. Det er ikke noe vits. Plutselig åpnes bildøra seg. "HALLO" skriker jeg. Jeg får et dytt i ryggen. "Hold kjeft" glefser en stemme. Bildøren blir lukket, og bilen kjører videre. Plutselig merker jeg noe ved øret mitt.
"Bare vær stille, så går det bra" hvisker en vennlig stemme. En stemme jeg ikke har hørt før. En ukjent stemme. Jeg tier, og tenker på hva som skjer. Det er vanskelig å være stille, når du ikke vet hvor du er, hvem du er med osv. "Hvem er dere" roper jeg. Ingen svarer. "Hallooooo, hvem er deeeere" spør jeg igjen. "Herregud, klapp igjen. Kan du ikke være litt stille"? "Nei, tenk det kan jeg faktisk ikke" svarer jeg surt og bestemt. Jeg hører sukking og lav hvisking. Plutselig kjenner jeg en klut foran munnen. Jeg begynner å føle meg søvnig. Hva var det? Plutselig mørkner alt....

Jeg våkner opp. Hvor er jeg. Det siste jeg husker var en klut og en stemme og en bil, hæ? Det høres helt meningsløst ut. Men hva har skjedd? "Hallo" skriker jeg. Jeg prøver å se meg rundt men jeg ser ikke noe, det eneste JEG vet er at jeg ligger på en seng. Jeg reiser meg opp, og famler meg bort til døra. Jeg kjenner dørhåndtaket og presser ned. Låst. Fillern. Plutselig hører jeg skritt utenfra. Jeg løper bort til senga og legger meg kjapt ned. Akkurat i det jeg lukker øynene, låses døren opp. "Hallo" sier en vennlig stemme. Den stemmen jeg hørte i bilen som sa 'bare vær stille så går det bra'. Jeg lukker opp øynene. Plutselig ser jeg en gutt rundt 18-19 år. Cirka like gammel som meg, og like høy som meg. "Hvem er du, og hvor er jeg"? spør jeg. "Sorry, kan ikke si" svarer stemmen. Jeg sukker og lukker øynene igjen. "Samma...det" sier jeg. Gutten setter noe på et bord og går. Jeg reiser meg opp, og skjekker hva han satt på bordet. Et brett med mat. Flott. Jeg rører ikke maten. Jeg må finne ut hvor jeg er...