Venner?

Friends4ever

Jeg går sakte hjemover. Skolen er over. Louis og Olivia er visst sammen. Louis hadde iallfall armen over henne hele tiden. Jeg så de også kysse i kantinen. Kanskje jeg og Louis ikke kan være sammen? At jeg bare var en ekstra venn? Også når Louis og Olivia slår opp, kommer Louis til meg? Friends4ever er vi iallfall ikke!

"Molly," roper noen og river meg ut av tankene mine. Jeg later som jeg ikke hører det, og går videre. "Molly," roper han igjen. Jeg himler med øynene. "Molly," sier han og drar meg i armen. Jeg ser ned i bakken. "Kan du ikke hjelpe meg? Jeg finner ikke ut av hvorfor du ignorerer meg," sier han rolig. Jeg ser ennå ned i bakken. "Molly, se på meg," sier han, men jeg har ennå fjeset ned i bakken. "Du får et lite hint, men klarer du det ikke da, er vi FriendsNoMore," sier jeg uten å løfte blikket. "Filmen på kinoen," hvisker jeg så snur jeg meg og begynner å gå.

Han står igjen...

Jeg går hjem. Fort går jeg opp på rommet. Jeg og Louis har vår egen boks med samling av forskjellige ting. Øyeblikk, bilder, ting, dette er liksom vår hemmelig samling. Jeg tar opp et bilde. Bilde er fra når jeg og Louis var i et badeland. Begge lager grimaser, i bakgrunnen ser jeg rusjebane jeg var livredd for å ta. Det var en to-manns rusjebane. Louis ville, men jeg ville ikke. Han sa at han alltid var der for meg, og at han skulle holde hånden min hele tiden.

Alt blir helt klart, jeg føler jeg kan se Louis når han ber om å bli med, jeg føler jeg kan kjenne følelsen når han holder hånden min. Jeg kan føle den gleden jeg hadde når han var med meg....

En liten tåre renner fra øyekroken. Jeg kan ikke miste Louis! Han er min beste venn.

*DingDong*

Ringeklokken river meg ut av tankene mine. Jeg sukker irritert og legger esken i sengen. Det ringer på igjen. Jeg går med raske skritt ned til gangen og åpner døren. Der står Louis med røde og hovne øyne. Håret er helt rufsete. "Molly, jeg er så lei for det!" sier Louis. Jeg begynner også å få tårer i øynene. "Jeg burde ikke sagt at jeg skulle se den filmen med Olivia, og i hver fall ikke på den måten!" sier han og går ned på et kne. "Kan du, Molly Perrvic tilgi meg?" spør han og tar fram en boks med sjokoladehjerter. Tårene begynner å renne. "Louis," sier jeg og tørker vekk tårene. Han reiser seg opp. Jeg gir han en lang klem. Han klemmer meg hardt tilbake. Jeg gjemmer fjeset i nakken hans. "Jeg er glad i deg," hvisker han. "Jeg er glad i deg og," hvisker jeg. "Friends4ever," hvisker han. "Friend4ever," hvisker jeg tilbake...