En ny jente?

338 16 2
                                    

Resten av natten sov jeg ikke godt. Jeg våknet 10 minutter senere enn det jeg pleier. Det høres ikke mye ut, men for meg er all tid hvert det! Jeg skynder meg inn på badet og fikser meg. Klærne jeg valgte å ha på var en dongri shorts og en singlet som var mørke og lyse lilla. Så løper jeg ned og tar et eple og en banan i sekken. Fort tar jeg en pære og løper ut.

"Hvor har du vært?" spør Louis. "Våknet 10 minutter senere enn jeg pleier," sier jeg. Vi begynner å gå mot skolen, i stillhet. Det pleier aldri å være en stillhet. "Sååå," sier jeg mest for å bryte stillheten. "Sååå," hermer Louis tilbake. Jeg begynner å le. "Veldig morsomt," sier jeg og tulleslår han på armen.

"Det ringer inn om fem minutter," sier Louis og ser på den store uteklokken, som henger på skoleveggen. "Ja," sier jeg og ser på den. Vi begynner å gå innover. 'Gjengen' står på sin samme gamle plass og stirrer på meg. Niall har helt svarte solbriller på. Alle har svarte klær. "Molly, kom vi går inn," sier Louis og begynner å gå. Jeg har ikke lagt merke til at jeg har stoppet. "Louis, vent," sier jeg og stopper han. "Hvorfor ser de på meg?" spør jeg alvorlig. "De ser vel ikke på deg," sier Louis nervøst og klør seg i nakken. "Louis," sier jeg som et sukk. "Det er mange andre folk på denne skolen. Det kan være at de ser forbi deg, men at du tror de ser på deg," sier Louis og begynner å gå. Jeg følger bare stille etter. Vi setter oss på plassene våre. Det har aldri vært en slik stillhet mellom meg og Louis. Hvorfor oppfører han seg så rart?

"Idag skal en ny elev starte," sier læreren. En jente som har blondt hår står ved siden av henne. "Dette er Olivia," fortsetter læreren. "Louis, kan ikke du vise henne rundt på skolen?" Louis kvikner til. "Sa du noe?" spør han. Jeg tar meg til munnen for å holde latteren inne. "Kan du vise Olivia rundt?" spør læreren med sammenbitte tenner. Louis nikker og reiser seg. Så går de ut. Jeg blir igjen i klasserommet. "Dere kan fortsette på prosjektene deres." Jeg himler smått med øynene og setter meg med gruppen min.

Timen var utrolig kjedelig fordi Louis ikke var der. "Da kan dere pakke sammen," sier læreren. Jeg pakker sammen, og går ut av klasserommet. Louis har ennå ikke kommet tilbake, og skolen vår er ikke så stor. Jeg går bort til skapet mitt og åpner det. En lapp faller ut. Jeg ser meg rundt og plukker det opp.

Louis og Olivia har falt helt for hverandre
Ser du det ikke? Spør han selv!
Du kommer til å miste bestevennen din,
og da har du ingen beskytter

Jeg leste lappen om og om igjen.

"Hei," sier noen. Jeg skvetter så mye og mister lappen. "Louis, du skremte meg," sier jeg. "Unnskyld," sier han og ler. "Har du fått en hemmelig beundrer?" "Hæ?" spør jeg forvirret. "Lappen?" sier han og ser på lappen jeg holder. Jeg ville ikke sagt hemmelig beundrer. "Nei," sier jeg og stapper lappen i baklommen. "Hvorfor var du vekke så lenge?" spør jeg for å bytte tema. "Jeg skulle vise henne hele skolen, og vi gikk oss bort," sier han litt flau. Jeg begynner å le. Klarte de virkelig å gå seg bort?

Skolen er endelig ferdig. Denne gangen kom jeg bare i trøbbel 2 ganger. Louis hjalp meg begge gangene selvfølgelig. "Finne på noe?" spør Louis. Jeg nikker. "Oss meg?" spør han. Jeg nikker igjen. Vanligvis er vi hjemme hos han. Foreldrene er ikke så veldig ofte hjemme. Louis pleier av og til å sove hos meg fordi foreldrene ikke er hjemme.

Venner?Onde as histórias ganham vida. Descobre agora