Venner?

En liten plan...

Resten av dagen ignorerte jeg Louis. Han prøvde å snakke med meg i spisingen, men jeg bare ignorerte han. Jeg gikk rett forbi han. Nora lurte på hva det var siden jeg hadde sagt jeg er forelsket i han. Jeg forklarte det til henne, og hun ble så forbanna på Louis.

Flashback

"Hvorfor ignorer du Louis? Du sa jo du likte han," sier Nora når jeg kommer bort. "Vel, du vet den nye filmen?" spør jeg. Hun nikker. "Han spurte om jeg hadde sett den, og jeg svarte nei," forsetter jeg. Hun fortsetter å nikke ivrig. "Jeg trodde han skulle spør om jeg ville se den med han, men nei da," sier jeg og ser ned i maten. Mest for å ikke få øyekontakt med noen. Det gjør så vondt inni meg. "Vel, så sa han at han skulle se den med Olivia, og at han måtte gå fordi han skulle møte henne," hvisker jeg. "Molly," sier Nora og klemmer meg. "Den dumme ungen! Får ikke tulle med min søster!" sier hun og ser ondskapsfullt mot Louis. Han sitter og spiser med Olivia. "Nora, slapp av," sier jeg. "Hvorfor? Han såret deg, skal du ikke gjøre noe med det?" spør hun. Jeg bare trekker på skuldrene. "Hvis ikke du skal gjøre noe, skal jeg gjøre noe," sier hun og reiser seg. "Ånei, det skal du ikke," sier jeg og reiser meg jeg og. "Slapp av, jeg skal ikke si at du har sagt dette," sier hun og begynner å gå mot Louis og Olivia. Jeg rister på hodet. Nora er en sann venn. Hun er kjent som den raringen, men hun er min raring. Jeg ser hun gå bort til Louis. Han ser rart på henne. Olivia får et rart uttrykk i fjeset. Så reiser hun seg brått opp og går sin vei. Det eneste jeg hører er Nora som sier; "ops!" Jeg begynner å le lavt. Louis må ikke se at jeg ler. "Alt fikset," sier Nora og setter seg ved siden av meg. "Hva gjorde du?" spør jeg og ler. "Ikke noe spesielt. Nå tror bare Olivia at jeg og Louis er sammen," sier hun fornøyd. Jeg begynner å le enda mer.

Flashback over

Nå pakker jeg sekken. Jeg begynner å gå ut. 'Gjengen' står på samme sted. De står og ser på meg. "Molly!" roper Niall. Jeg ser bort på dem. Ropte de Molly? Jeg ser på dem en liten stund, men så begynner jeg å gå igjen. "Molly," roper de igjen. Denne gangen stopper jeg helt, og ser på dem. De vinker meg bort. Jeg ser rundt meg, men ingen er her. Det er bare jeg i skolegården. Jeg går nølende bort. "Hei," sier Louis og tar armen over meg. Jeg prøver å trekke den tilbake. "Hva vil dere?" spør jeg. "Ville bare spørre om hvordan det gikk med deg og Louis," sier Zayn. Han står bare og ser på meg. Øynene begynner fra håret, og nedover kroppen. "Øynene mine er her," sier jeg og himler med øynene. "Driter jeg i," sier han. "Hvordan går det med deg og Louis?" spør Liam. "Greit," sier jeg. "Sikker? Det ser ikke slik ut," sier Louis og drar meg enda nærmere han. Skinnjakken lukte røyk og øl. "Ja vel, det går bra," sier jeg og vrir meg vekk fra Louis. "Du kommer ikke vekk så fort," sier Niall og tar sin arm rundt meg. Jeg sukker. "Lenge siden vi har snakket, kan du ikke bare slappe litt av? Vi gjør deg ingenting," sier Niall. "Vi har aldri snakket sammen, og nei jeg kan ikke slappe av," sier jeg. De ser på hverandre. Gir hverandre blikk jeg ikke forstår. "Samma hva, vi ville bare vite om det gikk bra med deg og Louis," sier Niall og slipper meg. Så begynner de å gå vekk. Det ser ut som de går hjemover. Jeg står igjen...