Livet med One Direction

Drømmen...

"Ellissia? Hvor er du?" roper en stemme. Jeg kjenner igjen stemmen. Det er Zayn. "Zayn? Jeg er her!" roper jeg ut. "Hvor da? Jeg kan ikke se deg," sier han tilbake. "Ellissia," sier en annen stemme. Personen kommer nærmere meg. Det er Niall. Han har svarte solbriller på seg. "Der er du," sier han og smiler et ekkelt smil til meg. "Husker du oss?" spør noen andre bak meg. Jeg snur meg. Der står Dan og Damen. "Hva vil dere?" spør jeg. "Ingenting," sier Damen rolig og kommer mot meg. "Ellissia, kom til meg," sier Niall. Jeg snur meg. Han står med åpne armer. "Ikke hør på noen av dem," roper Zayn. "Zayn! Hjelp meg," roper jeg med gråtkvalt stemme. "Jeg kan ikke," roper han tilbake. "Hvor er du?" spør jeg. "Han er borte," sier Niall, med en etterfulgt latter. "Hva har du gjort med han?" spør jeg. Tårene presser på. "Jeg har ikke gjort noe, de har gjort noe," sier Niall og peker på Damen og Dan. Plutselig blekner alt. Niall forsvinner, Damen forsvinner, Dan forsvinner, alt forsvinner. Jeg står igjen i et svart rom. Noen står bak meg. "Hallo?" roper jeg. "Jeg er rett bak deg, og jeg skal passe på deg," sier Zayn og tar armene rundt meg. "Du er der alltid for meg," hvisker jeg. "Jeg var der ikke for deg da du ble kidnappet," hvisker Zayn, så forsvinner han. Alt forsvinner...

"Ellissia? Er du våken?" hører jeg en stemme si. Jeg beveger litt på hånden. "Hvor er jeg?" spør jeg og åpner øynene forsiktig. Damen, Dan og mannen står og ser på meg. "Du er her," sier Damen. "Hva skjedde?" spør jeg. "Du hadde spist for lite, derfor dehydrerte kroppen," forklarer Dan. Jeg nikker. "Er jeg på sykehuset?" spør jeg med håp i stemmen, men de rister på hodet. "En av vennene våre er lege, så han hjalp oss." "Vi er en litt stor gruppe, hvor alle har forskjellige jobber," forklarer mannen. "Hvor mange er dere?" spør jeg. "Vi og fem andre kidnapper, så er det tre leger, to fysioterapeut, to lærere, en tannlege, og to datageni. Så vi er atten personer," sier Damen. Jeg får nesten hakkeslepp. "Nå må du spise," sier mannen og rekker hånden til meg. Jeg sukker og vet jeg ikke har noe valg. Han drar meg opp fra sengen. Jeg mister balansen, men Dan klarer akkurat å ta meg imot. "Vel, det ser ut som du er litt slapp," sier Dan og ler. Jeg himler meg øynene, og sier; "jeg klarer meg fint."

"Hva vil du ha å spise?" spør mannen. "En pære," sier jeg og ser ned i bordet. "Du må spise mer enn det," sier Damen og setter seg ved siden av meg. "Jada, men jeg vil starte med en pære," sier jeg. "Her da," sier han og gir meg en. Jeg tar et bit. Alle ser på meg. Jeg løfter øyenbrynene. "Hva stirrer dere på?" spør jeg. "Ingenting," sier Dan og løfter hendene. "Kom, vi går inn i stuen. Hvis du vil ha noe si ifra," sier Dan. Jeg nikker. "Forresten, vi møter One Direction imorgen," sier mannen. Jeg nikker rolig, men inni meg er jeg kjempe glad!

Hei! Ville bare si at jeg har sendt inn telefonen fordi kameraene ikke fungerer. Så jeg kommer ikke til å skrive like mye som jeg pleier. Håper jeg snart får den tilbake. Men i mellomtiden kommer jeg til å skrive på pc-en...

Hvilken telefon har du?