Livet med One Direction

Klemmen

Svarer på konkurranse: jeg valgte at Ellissia skulle synge den fordi det var den første sangen One Direction sang sammen på XFactor.

Endelig ferdig i studioet! Vi har vært her i snart 7 timer! Utrolig at stemmene deres ikke er ødelagte! "Skal vi gå?" Spør Liam og tar meg på ryggen. Jeg smiler som et ja og går ut. Vi setter oss i bilen. Jeg finner fram headsettet og lukker øynene.

"Framme!" Roper noen. Jeg åpner øynene og tar ut headsettet. Denne gangen er ikke bare Harry tegnet på! Harry, Niall og Zayn er blitt tegnet på. "Hva har skjedd med dere da?" Spør jeg og ser på de. De ser på hverandre. "Finn heller et speil og se dere selv," sier jeg og går ut bilen mens jeg himler med øynene. "Ellissia? Kan du si at jeg har gått inn hvis de spør hvor jeg er?" Hvisker Louis til meg. Jeg nikker og ser han løpe inn i en busk. "Hvor er Louis?" Spør tre sinte stemmer. "Vet ikke, jeg tror han gikk inn," svarer jeg og peker på døren. Med en gang jeg sa det, løp de inn. Jeg begynner å le litt. "Hva ler du av?" spør plutselig noen bak meg. Jeg snur meg. "Liam, du skremte meg," sier jeg. "Unnskyld, men hva ler du av?" spør han. "Jeg bare ler av hvor rare venner jeg har," svarer jeg. "Så jeg er ikke vennen din?" spør han. "Jo, dessverre er du det," Vi begynner å le. "Takk Ellissia," sier Louis fra busken. "Okeyy, jeg tror jeg skjønner hva du mener med rare venner." sier Liam og begynner å le mens han går inn. "Hva skal du gjøre når de finner deg?" spør jeg til Louis i busken. "Vet ikke," svarer han. Jeg går inn. "Hva skal vi ha til middag?" spør Liam. "Kanskje spagetti," foreslår jeg. Han nikker og forsvinner inn på kjøkkenet. Jeg går opp. "Hvor er Louis?" spør Niall. Jeg trekker på skuldrene og sier: "vet ikke." Så går jeg på rommet mitt. Jeg tar på meg en kose bukse og genseren til Zayn. Den er så god, og lukter han. Det minner meg om alt vi har gjort sammen. Fra første gangen vi møttes, og til nå.

"Ellissia? Det er middag," roper Liam. Jeg løper ned og setter meg ved siden av Zayn. Han begynner å smile når han ser at jeg har på genseren hans. "Hvorfor har du genseren til Zayn på deg?" spør Harry. "Fordi jeg liker den," svarer jeg. Vi spiser middagen, og snakker litt om idag da vi var i studioet. De syntes tydeligvis jeg var flink til å synge, men jeg svarte at jeg ikke vil bli en sanger. Det har jeg bestemt. "Hvorfor ikke?" spør Liam litt alvorlig. "Vel, det høres litt stress ut, og jeg vil bare være en normal jente," svarer jeg. "En normal jente," sier Zayn og får et lite tenke fjes. "Ja, det ser kjekt ut å reise rundt i verden, men alle paparatsier. Jeg kommer ikke til å få et privatliv," sier jeg. Alle nikker og spiser videre.

Når vi er ferdig med middagen bestemmer jeg meg for å rydde av bordet. De andre går inn i stuen og skrur på tv-en. Jeg tror de ser på fotball. "Skal jeg hjelpe?" spør Zayn som står i dørkarmen. "Nei, det går bra," svarer jeg og tar tallerknene. "Sikker?" spør Zayn. Jeg nikker og smiler til han, han smiler tilbake og kommer mot meg. Jeg åpner armene og det samme gjør han. Vi klemmer en god og lang klem. "Jeg er glad i deg," hvisker jeg. "Jeg er glad i deg og," hvisker han. Plutselig hører vi en knips og noen som sier: "aww." Jeg og Zayn stopper og ser mot lyden. Der står alle. Louis med telefonen mot oss. "Fikk du det?" spør Harry. "Ja, jeg filmer, og jeg tok bilde" sier Louis stolt. "Dette må vi legge ut på insta, facebook, twitter, alt sammen!" sier Louis. Jeg ser bort på Zayn, som allerede ser på meg. "Louis, ro deg litt ned," sier Liam og tar han på skulderen.

Zayn la ut bilde av meg og han klemme. Jeg synes det var et koselig bilde, bare det at ingen vet hvem jeg er...