*Luke*
Jeg hadde ligget våken og sett på Elise i hele natt. Hun er så vakker. Hun fortjener ikke dette her. Hun har allerede vært gjennom det en gang. Det er nok.
Ja, jeg vet at hun er gift, men jeg har ordentlige følelser for henne. Det har jeg hatt siden barneskolen. Ååå, som jeg har savnet henne, men det var ikke slik jeg ville møte henne igjen. Jeg må finne en vei ut herfra.
Jeg reiser meg opp og går mot døra. Jeg drar i håndtaket med et håp om at den skal være åpen. Og det var den! Yay! Jeg har ikke tenkt til å vekke Elise, siden hun sikkert ikke har fått så mye søvn i det siste.
Jeg bare går ut av rommet og ut i gangen. Det er det lys. Mye lys. Det må være tidlig på morgenen.
Plutselig hører jeg en lyd bak meg. Jeg snur meg sakte rundt og er klart til å slå ned personen. Flaks at jeg ikke slo til henne, for det var Elise. Fjo!
"Herregud Elise, du skremte meg!" Hun bare lo. Hun lo ikke veldig høyt, for hun ville ikke at noen skulle høre oss.
"Hysj!", sa jeg til henne. Hun ble stille med en gang. "Nå har vi sjansen til å komme oss ut herfra." hvisket jeg. Elise nikket bare. Vi gikk mot utgangsdøra. Jeg tok tak i håndtaket og åpnet døren. Flaks at den ikke var låst.
******
Beklager for kjempe kort del, men det betyr at det kommer en lengre del neste gang💖 tusen takk til alle som leser og stemmer💖