YOU ARE READING
Warriors; Earth Elements

Fantasy
Første bok i Fantasy serien, Warriors. Clive Wells bærer på en hemmelighet, nemlig at han har overnaturlige krefter. Det er noe som strømmer i årene, en energi som trekker til seg jord elementer. Samtidig som han prøver å forsørge moren med en lusel...
#fantasy #norsk #overnaturlig #scifi #spennende #superhelt
Kapittel 5; TBA

27 3 1
by misumistories
by misumistories
                                    
                                              Et skarpt lys skjærte gjennom øyelokkene, men i det Clive skulle skjerme lyset med hånden, dunket håndleddet hardt til et slags metall. Han måtte blunke flere ganger før prikkene i synet forsvant. Hvor er jeg?
                          	«Hallo?» Det var ingen å se. Clive begynte å se seg raskt rundt. Hvite vegger og grått gulv. Eneste møblene i rommet var stolen han satt på, som han syntes så mer og mer ut som en elektrisk tortur stol. En dør bak han åpnet seg.
                          	«La oss komme rett i gang med dette. Svar på disse spørsmålene.» En mann dukket opp i sidesynet hans. Mannen hadde på seg en formell mørkeblå dress og holdt i en liten notatblokk. «Fullt navn?»
                          	«Clive Wells.»
                          	«Fødselsdato?» 
                          	«23. Oktober 1994.» Hvorfor svarer jeg på disse spørsmålene? «Unnskyld meg, men hvor er jeg og hvem er du?» 
                          Mannen stelte seg foran Clive. «Så klart, mitt navn er Thomas Blake, og du er på TBA, Thomas Blake Associates i Plymouth.» Han lente seg inntil veggen. Plymouth? Det jo nesten to timer unna hjemme...
                          	«Du husker vel Nelson?» 
                          Clive bare nikket. Det var moren til jentene han reddet. Minner begynte å komme tilbake til han nå, da hun hadde brast inn i hjemmet hans og fått han nedslått. 
                          «Vel, kan jeg få spørre deg, Clive. Hvor fikk du disse evnene jeg har hørt om?» 
                          Clive nølte litt før han svarte. «Det skjedde for femten år siden...» Clive fortelle denne mannen alt, denne helt fremmede mannen. «Jeg vil ikke fjerne dem. Jeg har dem for en grunn.»
                          	«Hva er den grunnen?» Blakes ansiktsuttrykk så nesten litt dømmende ut. 
                          	«Det vet jeg ikke, dessverre. En følelse jeg har, tipper jeg.» 
                          	«En følelse? Clive, jeg er en vitenskapsmann, den tullete historien din gir ingen mening.» Sinne braste overraskende fort ut av karen, noe som nesten skremte Clive. «Fortell meg sannheten.» Sa han intenst. 
                          «Det er sannheten.» Svarte Clive rolig. Hva annet skulle han si? Nei, jeg fant opp hele historien om da jeg drukna i sand? 
                          Blake holdt seg frustrert i hodet. Clive kjente en svie i håndleddene fra metallet. «Kan du sleppe meg ut fra stolen?» Spurte Clive i håp om å få et ja som svar, men Blake bare flirte, uten å si verken ja eller nei. Smertene var uutholdelige. Hvis ikke kan slepper meg ut, så får jeg slippe meg selv ut. Clive strakte ut fingrene, lukket øynene og tok et dypt åndedrag. Blodårene strammet seg og han ble klam i kroppen. Etter et høylytt klikk, slapp Blake grepet fra hodet og glante på Clive. Clive som hadde brukt styrken på å slippe seg selv fri. Smertene i håndleddet svekket og han kunne endelig bevege dem. 
                          	«H-hvordan?» Blake gikk fra frustrert til sjokkert. Clive satt fortsatt rolig i stolen og rullet med håndleddene, han kunne ha sittet der i over fem timer for alt han visste. «Burke. Nelson. Kom inn hit.» Ropte Blake.
                          Døren åpnet seg og lukket seg raskt, og to stykker i vitenskaps drakter stelte seg ved siden av Blake. Om han kunne, ville Clive slått til Nelson for lengst, men han visste ikke hva hensikten til disse folkene var enda, kanskje de faktisk bare ville hjelpe. 
                          	«Burke, skriv ned samtalen.» Blake ga notatblokken og pennen til mannen ved siden av ham. «Clive, fortell meg, hva er evnene dine? Jeg får ikke hjulpet deg om jeg ikke vet.» 
                          	«Jeg har fortalt deg det. Jeg vet ikke.» At Blake ikke trodde på han gjorde han nesten rasende, det ble Blake og. Ansiktet til vitenskapsmannen ble rødt av frustrasjon. «Vakter!» Han trakk seg unna Clive og snudde seg mot Burke, tok tak i notatblokken og rev i stykker siden som Burke hadde skrevet på. Burke så nesten trist ut. 
                          Clive visste ikke hva han skulle si, eller gjøre, men i det vaktene kom inn på rommet, kom han på moren. 
                          	«Vent, hvor er moren min?» Ropte Clive samtidig som vaktene tok tak i hver sin arm. Clive prøvde ikke å kjempe seg like hardt vekk denne gangen. «Hvor er henne? Har du det bra?» Ingen svarte han, og han hadde allerede blitt dratt ut av rommet. Ingen ville svare han. Hva skal de gjøre mot han? Hadde han virkelig ødelagt så mye for seg selv med å redde den lille jenta. Flere andre ansatte kledd med en hvit frakk ga han merkelige blikk. Han følte seg som en fange. Han prøvde å kjempe seg ut flere ganger, men det endte med at alt ble svart...igjen.