Warriors; Earth Elements

Kapittel 1: St.Ives

15 år senere.

Lukten av nykokte egg og rista brød svevde rundt i leiligheten. Emily Wells lå krypt sammen i sofaen og peste av smerter. Det lange blonde håret hennes var spredt rundt hele henne.

«Vær så god, mamma. Ta pillen først, det roer ned smertene.» Clive kom inn i stua med en tallerken med ristet brød med egg. Han serverte tallerkenen til henne og satte seg i sofastolen ved siden av.

«Var dette alt?» Sa hun skuffende da hun begynte å spise musebiter av brødskiven.

«Jeg skal dra å handle straks, men jeg har hatt lite råd igjen.» Clive så på moren spise og lide av smerter. «Du trenger søvn. Spis opp, ta pillen din og få deg litt søvn.» Pillen skulle hjelpe henne mot lidelsene hennes. Det var de samme pillene som faren hadde brukt da han var syk, men de hjalp ikke stort, han døde for fem år siden. Hun hadde vært syk i fem år, og det hadde lagt et stort press på Clive. Han måtte jobbe, passe på moren, handle og han fikk ikke dra å studere som de fleste 25 år gamle menn gjorde.

«Vi burde begynne å spare til nye senger. De gamle fjær sengene her tar knekken på ryggraden min.» Moren snakket fra soverommet sitt samtidig som hun slet seg ned i sengen.

Det lille spisebordet sto skjevt midt på kjøkkenet. En pakke blomster lå fint på bordet. Clive åpnet pakken og erstattet de visne liljekonvallene med noen nye. Liljekonvallene lyste seg opp. En frisk følelse suste raskt rundt fra kjøkkenet til stuen.

«Clive?» Stemmen kom fra gangen som førte ut av leiligheten. Hjertet hoppet over et slag. «Unnskyld for innvandringen, jeg bare har noen spørsmål.» utleieren  sto ovenfor han og holdt i en mappe med konfidensielle dokumenter. «Det er meg Greta Walter, utleieren.»

«Ja, jeg vet.» Sa Clive skarpt. Damen foran henne kremtet og rettet på skuldrene.

«Du og din mor ligger langt bak på leieprisen. Jeg har gitt dere flere sjansen og dekket over det meste, men jeg trenger en ordentlig betaling denne måneden.» Det virket ikke som om damen ville si dette, men hun hadde rett, de hadde bare betalt halve leien de siste månedene.

«Beklager, men vi har knapt rå til mat for tiden.» Clive prøvde å redde seg selv med å virke uskyldig, men huseieren var bestemt.

«Betal i løpet av måneden, eller så må jeg nesten kaste dere ut, dessverre.» Greta strakte ut et dokument. Clive tok den i mot og stirret ned på den. Han fikk en klump i halsen av å bare lese overskriften.

Husleie, Wells.

Strøm og vann betaler husleiereguleringslov for, andre apparater må husbeboeren betale. Total sum: 1000.00.

Det føltes nesten ut som om klumpen i halsen var på vei ut. 1000 kroner? Det er det jeg tjener i måneden. Clive spurtet ut til stuen og plukket opp lommeboken som lå på stuebordet. Han åpnet den kjapt opp. 500kr igjen. Vi kommer så vidt å ha rå til mat i Juli. Han så opp på kalenderen som hang på veggen. 23.04.19. Det betydde at de kom til å ha under 500 kroner å leve på hele neste måned. Clive sprintet til kjøkkenet igjen. Han måtte ransake hvor mye mat de hadde nå. Først skuffene, gryn, ris og tørt brød. Så kjøleskapet, egg og ost. Fryseren, ingenting. I starten av Juni var hele kjøkkenet stappet av mat, nå var nesten alt borte.

Clive ble usikker, hva skulle han gjøre? Pannen svettet og luftrørene tettet seg. De betalte bare 500 av leien før, hvorfor kunne de ikke forsette sånn og bare skylde Greta penger når moren ble frisk?

«Clive?» Moren kom ut fra soverommet i nattkjole og to piller i hånden som hun svelget med et glass vann. «Er det noe?» Hun så bekymret ut. Clive ville fortelle henne det, men han kunne ikke, han kunne ikke legge mer press på moren.

«Nei, det er ikke noe. Jeg er bare forsen på jobb.» Clive gnidde seg i øynene.

«Begynner ikke du på jobb klokken ett? Klokken er bare elleve.» Moren fulgte etter Clive til utgangsdøren.

«Ikke i dag. Må jobbe mer.» Clive småløp ut av bygget.

Den varme sommer luften slo han i ansiktet. Clive kunne se restauranten han jobbet på i bunnen av den lille bakken. Det så travelt ut der nede. Twixes skiltet lyste skarpt.