Warriors; Earth Elements

Prolog

2004

Havet hermet solstrålene denne dagen. Vinden var stille, og fuglene sang sine melodier. Ti år gamle Clive satt for seg selv under et tre på toppen av strandkanten. De andre barna løp rundt, sprutet vann på hverandre og gliste like varmt som sommerdagen. Clive hadde ikke særlig stor interesse for det å bade. Han ville egentlig bare komme seg hjem fra dette forferdelige oppmøte. Vennene som hadde tvunget han med på å bade, hadde aldri vært noe snille mot ham. Clive hadde bare en han kalte for venn, det var Noah.

    «Kom hit!» Ropte den ene klassekameraten. Clive nølte, men visste om han ikke gikk bort, så ville de komme til ham isteden. Han reiste seg opp og gikk mot dem.

    «Det her er kjempe morsomt, vi lover. Legg deg ned i sanden, så skal vi pakke deg inn.» Clive følte press fordi hans eneste venn, Noah, turte det. Clive så over på kompisen hans, som lå under tykk sand med hodet stikkende opp.

«Jeg vet ikke helt jeg.» Nølte Clive. Han rakk ikke si noe mer før guttene dyttet han ned i et hull, som de allerede hadde gravd klart for ham. «Kom igjen, Clive. Det er gøy,» de forsto ikke hans redsel og klaustrofobi da de begynte å grave han ned. Fire gutter sto rundt ham og to av dem hadde en spade hver. De to andre måtte spade nedover med hendene. Clives muskler var for svake til å gjøre noe motstand, og for hver gang han prøvde, sank han lengre ned i sanden. Klassekameratene forsto aldri alvoret.

     Ikke en lang stund etter var det bare hodet hans igjen. Han prøvde å be dem om å stoppe. «Clive, du ødelegger moroa.» Fniste de, og tok en hau til med sand over hodet hans. Mengden var så tykk, og luften i lungene ble gradevis erstattet med mer sand. Etter at Clive lenge strevde etter å få dem til å stoppe, handlet det til slutt om bare en ting. Det var å få luft, og overleve. Bare etter noen sekunder ble alt svart.

I mørket kunne han kjenne noe som strømmet seg inn i blodårene hans, og stemmer som hvisket fjerne ord inn i ørene.