Rafael

Terminering

Det var musestille på det store kontoret til tross for at det var mange mennesker tilstede. Alles øyne lyste av vantro, og ordet terminering blinket med rød skrift. Men det var ikke denne informasjonen som fikk Sienna til å vakle. Det ville bli henne og baselederen Ivan som skulle velge hvem som ikke hadde god nok progresjon. Ansatte ved denne basen var for det meste sivile. Vanlige mennesker som hadde vært beskyttet fra terror og kamphandlinger.
«Hva i helvete»
Utbruddet utløste en bølge av frustrasjon.
Vandinas munn ble til en stram strek. «Og hvem er øverst på lista for avliving, om jeg tørr spørre?»
Ivan sukket og bladde over til neste side. Tarek øglen som kom med Ismael lyste opp. Den grågrønne skjell mønstrete huden viste tydelig at øglen antagelig var syk.
Sienna fikk en vond smak i munnen. Det var noe som ikke stemte, orderen oste av konflikt mellom militæret og munkene. Og bildet var bare enda en pekepinn på nettopp dette. Hvis munkene hadde blitt med på avgjørelsen ville de neppe ha valgt ut en syk mann.

Ivan sto lent opp mot veggen og så tankefullt på Sienna. «Så visse du om dette?»
«Niks, men grunnen til at jeg ble sendt hit ble en tanke klarere, kan du si! Ivan nikket fremdeles tankefull. Vi blir brukt i en maktkamp som kan utvikle seg til å bli ganske skitten»
«Jeg er fullstendig klar over det, mumlet Ivan stille. Men det er bare du og jeg på basen som har en militær bakgrunn. Og det betyr at det bare er oss som må følge denne orderen. Sienna rynket pannen tankefullt. Ivans kommentar kunne tolkes meget tvetydig. Kan hende han ønsket å sondre terrenget før han tok en avgjørelse.
«Jeg har enda ikke blod på mine hender, men jeg har nok brutt samtlige av budene for den hellige sti.»  Sienna, smilte ironisk. «Det kan brukes både på den ene og den andre måten.» Ivan rynket panne og stirret intenst på henne.  Han trakk medsigende på smilebåndet.

Visiret i hjelmen åpnet et kart med koordinater, men det tok tid å finne en nogenlunde riktig posisjon. Siennas militære trening hadde gjort henne meget varsom. Hun unngikk en hver unødvendig oppkobling til nettet.
Hun myste mot den litt rødoransje himmelen. De var fritt vildt nå, for det gjennom hjernen hennes. Samtidig klødde hun på et irriterende arr. Sienna hadde selv tatt ut implantatet, og lagt den på pulten til Ivan. Samtidig hadde hun sendt en melding på den gamle måten. Centauris gravitasjon og de to andre stjernene medførte et romvær av bølger i romtiden. Disse kunne også gi haik til meldinger. Meldingene kunne noen ganger ta litt lengre tid, eller bli litt fragmentert avhengig av stjernenes stilling. Men hun hadde sørget for at meldingen umulig kunne misforstås. Hennes oppsigelse var sendt med et krav om fristillelse med tanke på hennes herkomst. På denne måten hadde hun kastet karrieren på båten. Men samtidig gitt munkene et kort på hånden. Sienna hadde påvirket alles fremtid, men på hvilken måte var ennå usikkert.
Guttungen snublet bak henne, og med et bestemt drag over munnen rakte hun ham vannflaska.
«Jeg vet du vil vise styrke, men du har mine gener og det gjør deg mer avhengig av vann». Det var en løgn selvsagt, de genene han hadde fått fra henne skulle øke overlevelse ikke begrense den. Men gutten grep flaska og drakk grådig. Det var greit for blikket hennes var fokusert på et mål - et bevegelig mål. Hun hadde hatt en murrende følelse av at de var forfulgt. Allikevel ble hun mildt sakt overrasket over hvem som fulgte etter dem. Tarek materialiserte seg på skjermen. Sienna hadde ikke tatt seg bryet med å lese igjennom all informasjon som hun hadde tilgjengelig om Ivan. Det fantes ingen mulighet for at Tarek kunne ha rømt uten hjelp. -Ismael, hjelp ham før han faller sammen! Dette var et stort problem. For hun tvilte på at han hadde kvittet seg med inplantet slik hun hadde gjort. En hvilken som helst drone ville kunne spore dem uten problemer. Tarek så ut til å være i større problemer enn hun først hadde sett for seg. En tanke slo henne som en knyttneve i magen. Den hivende pusten og stadige krampetrekninger pekte bare på en sannsynlig årsak. Sienna bet tennene sammen mens hun febrilsk lette etter et narkotisk middel. Det kunne gjøre en Tjohok avhengig ved første dose. Siden stoffet erstattet naturlige signalstoffer i hjerneområder knyttet direkte til respirasjon og muskler var man dødsdømt uten. Tarek hadde nok simpelt hen blitt sluppet fri. De hadde gitt ham en dødsdom, vandrende gjennom en ørken. -Så de sørget for at Ismael dro med meg. Du var allerede dødsdømt! Samtidig satte hun en sprøyte i nakken hans.

Et bål av syresteiner kastet et blåhvit lys langs huleveggene. Hun hadde ikke gitt ham en hel dose der ute blant sanddynene. Men akkurat nok til å holde abstinensene i sjakk. Med et møtte hun Tareks blikk. Benevnelsen øgle kom til sin rett i dette øyeblikket følte hun. - Jeg dro ut og destruerte chipen din. Håper det ikke føles for ille. Det gikk litt fort i svingene der ute. -Har du gitt det samme til ham for å holde oss begge i sjakk? Sakte ristet hun på hodet. -Han hadde ennå ikke begynt med det ved basen. -Dødsleir, veste Tarek. Sienna nikket, det kunne ikke benektes, i hvert fall nå. Han reiste seg stivt samtidig som han været ut i luften. -Vel, jeg på dop og du trenger vann. Sienna nikket, smilende. Gjensidig avhengighet var ikke å forakte i denne situasjonen. Vi har en større sjanse i sammen. Og så begynte han å gå innover.
En time senere kom han tilbake med vann, og drakk begjærlig.

Sienna tygget fraværende på en bit tørket kjøtt, mens hun så over byen under dem.  Det som var merkelig, var at her var de fleste Tjohok men også et menneske her og der. Enda mer forunderlig var et stort hus som bar alle tegn på å være et tempel. Hun fulgte stien nedover med de andre hakk i hæl.

Røkelse pirret luktesansen i hallen. En munk kom mot dem med skjellete hud. Hun hilste erbødig om enn litt overrasket slik det sømmet seg. -Du har vært ventet lenge. Aldri ville hun vært mer forbløffet om så himmelen falt  ned i hode på henne. Øverste var også Tjohok. Et stødig blikk møtte hennes. La oss gå til vestfløyen slik at dere får vasket og hvilt dere litt. Dessuten trenger en av dere hjelp. Forskende så han på Tarek som kaldsvettet. Om noen dager er du også fri.