Crystal Moon var en good girl med attitude
Colton Davis var en bad boy med attitude
Hun fikk bra karakterer,
han strøk i nesten alle fag
Hun gjorde som hun skulle,
han dret i det han fikk beskjed om
Hva skjedde da Colton blackmailte Crystal inn i...
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Fy fluff, jeg hadde nettopp kysset skolens bad boy, skolen største player.
Jeg hadde kysset Colton.
Og jeg likte det.
-
Fire dager senere
«Hvor skal vi?» spurte jeg.
«Det er en overraskelse» svare Colton.
«Du vet jeg hater overraskelser» sa jeg oppgitt.
«Jeg vet, det er derfor det er en overraskelse Chris»
«Vi er fremme, følg meg» sa han og vi gikk ut av bilen
Han ledet meg opp en liten bakke og mot en enda større bakke.
Da vi kom til toppen hadde vi utsikt over store deler av byen
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Himmelen hadde en nydelig farge, det så nesten ut som om den stod i brann.
«Hva med høydeskrekken din?» spurte jeg.
«Det går fint»
Vi satte oss ned på toppen av bakken og så utover byen.
«Hva er meningen med livet?» spurte jeg.
«Livet har ikke noe mer mening enn det du fyller det med selv. Det er opptil hver enkel person å finne ut hva meningen med livet deres er»
«Og som oftest tar det et helt liv å finne ut av» svarte han.
«Når ble du så filosofisk?» Spurte jeg lekent og slo ham lett i skulderen og han lo som svar.
Han la armene sine tettere rundt meg.
«Det er vel på tide at du får høre 'historien' min» sa han plutselig veldig seriøs.
«Du må ik-»
«Jeg vet, men jeg vil fortelle deg allikevel» avbrøt han meg. Han ga meg et svakt smil.
«Hva vet du?» spurte han.
Jeg måtte tenke meg om en stund.
«Jeg vet at det har noe med høydeskrekken din å gjøre og jeg vet at det har noe med Melanie og Matthew å gjøre» svarte jeg.
«Ok, så etter at Matthew ble sur på meg for det som skjedde med Melanie følte jeg meg tom, jeg hadde mistet min aller beste venn. Selvfølgelig hadde vi kranglet før, men ikke på denne måten»
«Jeg startet å dra på fester og drikke meg drita for å glemme det som hadde skjedd»
«Det var vel da hele det 'bad boy' ryktet mitt ble skapt» sa han og jeg himlet med øynene.
«Jeg kom hjem midt på natten og var drittsekk mot foreldrene mine»
«Mamma forstod at det hadde skjedd noe mellom meg og Matthew, for han bodde nesten hos oss, men plutselig forsvant han» forklarte han
«Pappa har alltid vært den 'det er svakt å vise følelser' typen så han begynte å revurdere valget om hvem som skulle ta over det fuckka firmaet hans»
«Da hadde jeg allerede jobbet for ham i en lang periode for at han skulle lære meg hva jeg skulle gjøre når jeg skulle overta firmaet» sa han og himlet med øynene.
«Da jeg fant ut av at han vurderte å velge Ace istedenfor havnet jeg i en stor krangel med både Ace og pappa»
Jeg vurderte å si noe, men jeg lot være.
«Jeg snakket ikke med noen av dem på flere uker. Jeg orket ikke stå opp, spise, drikke. Jeg orket ingenting. Jeg hadde ingenting å jobbe videre for» fortalte han.
«Jeg stengte alt og alle ute»
«Til slutt var jeg så lei av alt som hadde skjedd og det jeg så for meg at skulle skje så-»
Han tok en liten pause og jeg så en tåre renne nedover kinnet hans. Jeg strøk tommelen min over kinnet hans og tørket den vekk. Colton overrasket meg med å legge hånden sin over min.
«Den 15. mai, kl 23.16 gikk jeg mot kanten på taket til baren jeg var på og satte meg på rekkverket. Jeg bare satt der usikker på hva jeg skulle gjøre, skulle jeg bare sitte der eller skulle jeg hoppe» sa han gråtkvalt.
Jeg hadde ikke merket at jeg gråt før Colton plasserte begge hendene sine på kinnene mine.
«hadde det ikke vært for Lucas hadde jeg hoppet»
«Jeg trodde jeg var alene på terrassen, men Lucas hadde stått i et hjørne for seg selv og da han så meg løp han mot meg» sa han
«Han reddet en fremmed han ikke kjente fra å drepe seg selv»
«Han kjørte meg hjem til seg selv og jeg fortalte ham alt som hadde skjedd, jeg fortalte en helt fremmed hva som hadde skjedd»
Nå forstod jeg alt.
«Det er grunnen til at du har høydeskrekk, du ser tilbake på det som nesten skjedde» avsluttet jeg for ham og han nikket.
Jeg la armene mine rundt Colton og ga ham en klem som han med en gang besvarte.
Han satt der med armen sine rundt meg og gråt mot nakken min.
I dette øyeblikket var han ikke lenger 'Colton, den store slemme bad boyen' han var bare Colton Davis. En helt vanlig gutt.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
