Troublemaker Gunnarsen

Kapittel 18

  "Marcus. Slapp av. Jeg er ikke gravid. Jeg hadde bare vondt i magen"sa jeg imens jeg lo litt forsatt. Han fikk fram et lite smil før det forsvant noen sekunder etter. "Takk. Det var bare det jeg ville vite"sa han lavt før han gikk igjen😟. Jeg sukket lavt. Han får det ikke fram. Han skulle ikke spørre om det. Han skulle si noe helt annet. Tre ord som hadde endret han. Hele livet hans! Han har ikke elsket noen siden den gangen. Bare hatet. Og latet som. Forhåpentligvis snur han dette før det er for sent😟. Jeg kunne lukte at han hadde drukket. Han er bare femten år. Og han tåler ikke dette!
-Marcus prov-
Da jeg var ute av syne for Agnes stoppet jeg opp. Rett forran en vanndam. Lyset fra en lyktestolpe fikk meg til å speile meg i vannet. Jeg så på meg selv. Sint. Jeg står å ser på verdens største pyse! Jeg klarer ikke å si til Agnes at jeg liker henne en gang! Alle gutter klarer det. Unntatt meg. Han som er sett på som den kjekkeste og modneste gutten på skolen. Han er verdens største pyse uten at noen andre enn meg selv vet det😔. Jeg trampet hardt på speilbildet av meg selv før jeg gikk videre. Jeg sukket da jeg kom inn. "Hvordan gikk det? Sa du det?"sa Martinus fra stua. Jeg kastet jakken av meg og gikk surt mot trappa. "Ikke, altså?"sa Martinus lavt. "Bare hold kjeft. Jeg er i dårlig humør"sa jeg og løp opp. Jeg kastet av meg klærne og la meg i senga. På magen, og med hodet ned i puta. Tårene startet å renne😢. Tre ord! Tre ord klarer jeg ikke å si! Jeg. Elsker. Deg. Det er dødsvanskelig😣! Tårene rant litt før jeg hørte noen komme inn på rommet mitt. "Marcus. Prøv å sove litt"sa mamma forsiktig, og la dyna godt over meg. Hun satt seg ved meg. Hun strøk meg litt i håret. "Du..."sa hun rolig og fikk meg til å se bort fra puta, og jeg lot tårene trille. Hun strøk meg over kinnet. "Øv deg på meg. Det er tre ord"sa hun litt smilende. Jeg så på henne. "Jeg...