Marcus stenger alt ute. Alle tanker. Alt. Han spiser ihvertfall. Av og til. Han må snakke med noen. Noen han stoler på. Det er ikke lett å stole på noen etter sånne hendelser. Jeg vet ikke hva han har gjort, men nok til å bli arrestert😟. Jeg håper han finner den rette snart.
-To uker senere-
Jeg er på vei mot skolen. Marcus har ikke vært der på kanskje tre uker nå😟. Jeg har sett han sitte der hver dag. Hver natt. I tre uker. Uten et ord. Jeg gikk alene. Skolen har startet for lenge siden. Jeg pleier å komme en time forsent. Jeg bruker tiden på å tenke. Læreren merker meg ikke uansett, så hvorfor gidde å komme tidsnok? "Agnes. Vent"sa plutselig en stemme bak meg. Jeg snudde meg. Marcus😟. Vil han snakke nå, eller? Han stoppet forran meg. Han så ganske trøtt ut. Han har ikke sovet så mye disse dagene. Men han så på meg. Dypt inn i øynene. "Jeg må si deg noe".
-Marcus prov-
Jeg står forran Agnes. Jeg ser ned. Jeg kom for å si unnskyld. Og si at jeg alltid har likt henne💕. Likt henne som den hun er. Men jeg klarer ikke få det fram. Alt blir bare feil! "Hva da?"sa hun rolig. Jeg så på henne. Hun virker rolig. Det jeg sa den dagen betydde visst ikke så mye som jeg trodde😟. "Jeg..."fikk jeg fram. Jeg svelget hardt. Jeg klarer det ikke. "Du hva?"sa hun fortsatt rolig. Jeg så litt ned igjen. Ta deg sammen, Marcus! Hva driver du med? Du er tre ord ifra å si at du elsker henne, men bare står der å ser dum ut! Jeg sukket lavt. Jeg så halvveis opp på henne. Hun bare ser på meg. Venter på svar. Jeg sukket lavt enda en gang før jeg så ned igjen. "Nei det var ingenting"sa jeg lavt og startet å gå igjen😔...
YOU ARE READING
Troublemaker Gunnarsen
FanfictionHei. Jeg heter Agnes, og er 15 år Jeg har langt blondt hår, blå øyne, og bor på Trofors. Jeg er litt sånn "bad girl", og skulker, dulter i folk, snakker stygt til dem, og kan fort gjøre masse rart for å gi andre skylden. Jeg er blitt ganske populær...
