Olivia hadde sittet og sett tomt ut i luften imens hun hadde et ulesbart ansiktsuttrykk i en ganske lang periode nå. Jeg følte meg forferdelig. Hvordan hadde jeg rota meg oppi dette?? Jeg lette etter ord å bruke, men det ca vanskelig. Tårene fosset ut av øynene mine. Jeg visste at Samuel ville dra langt ut av livet mitt nå..
"Olivia?" Spurte jeg.
Ingen respons.
Etter noen minutter hørte vi noen som prøvde å åpne døra.
Jeg spurte hvem det var.
"Det er meg," sa Samuel.
Jeg falt sammen.
"Vi venter på deg nede.." Tonen hans var irritert.
Jeg samlet meg igjen.
"10 minutter!" Ropte jeg imens jeg prøvde å holde hulkene inne.
Han gikk.
Olivia så opp på meg.
"Jeg vet hva jeg skal gjøre nå," sa hun og låste opp døra for å gå ut.
-----------
Håper dere liker dette :)
Husk å lik, del og kommenter
Lov ju gais <3
YOU ARE READING
Hello my name is no one {Ferdig}
Romance"Hei! Toby! Vent litt da!" Ropte jeg. Klokka var 14.00 og vi hadde akkurat sluppet ut ifra klasserommet. Jeg skulle være med Toby hjem. "Ikke gå så treigt da," svarte Toby med den mørke og kraftige stemmen. Jeg elsket den. Jeg måtte samle tanken...
