Enemies?

del18

Jeg så Justin løpe av senen. Konserten var ferdig. Jeg kjente pust i nakken min og to armer snek seg rundt magen min. "Det gikk jo bra, da!" sa han og lo. "I hvilken verden gjorde jeg det bra på senen?" spurte jeg og snudde meg rundt i grepet han hadde på meg. "Vel... I hvertfall i min!" utbrøt han og lo. Jeg gikk ut fra grepet og subbet bort til bilen, med Justin hengende etter. "Jeg sier det igjen, ikke se på rumpa mi," sa jeg og snudde meg rundt. Han gliste og løftet på skuldrene. Vi satt oss inn og kjørte mot hotellet igjen.

Onkelen min stoppet meg utenfor hotellet og trakk meg inn i en klem. "Det gikk jo bra! Du sang foran flere tusen mennesker!" sa han glad. Jeg smilte mildt og rettet på han: "Sang dårlig foran flere tusen mennesker." Jeg lo og han lo. Dette må være verdens beste onkel?

Jeg gikk opp på rommet og etter en stund kom Bieber brasende inn og tok seg god plass i senga foran TVn. "Var det du som sa at jeg skulle spørre April om hjelp til å forandre meg igjen?" spurte han plutselig og unngikk blikket mitt. "Ja... Jeg håpet at du hadde glemt det akkurat som det andre" mumlet jeg. "Så du vil ikke hjelpe meg?" spurte han og så ned. "Selvfølgelig vil jeg det, men hvordan?" spurte jeg og denne gangen var det jeg som ungikk øyekontakt med han.

"Vel, du kunne jo blitt min? Da hadde du liksom hatt mer kontroll?" Jeg så dumt opp på han. "Det har gått en uke, vet du og du forventer at jeg skal binde meg til deg? Det går bare ikke," mumlet jeg. Vi hadde øyenkontakt, men jeg brøt den ved å se ned. "Men jeg liker deg så jævlig mye og klarer ikke slutte å tenke på deg, du er så god og snill og det plager meg at jeg ikke kan leve opp til forventningene dine og istedet drikker meg drita," sa han trist. Jeg sukket. "Det har bare gått en uke..." mumlet jeg igjen. "Men den beste uka noen sinne!" fortsatte han. Jeg møtte blikket hans igjen og ga han en klem. "Vi har ikke dårlig tid, jeg skal være her hele tiden, men akkurat nå... Jeg liker ikke deg slik du liker meg," sa jeg og hold øyekontakt. Jeg ville ikke at han skal føle at jeg har sviktet han, for det har jeg ikke!

Jeg smilte mildt til han. "Jeg burde legge meg på mitt rom..." begynte han, men jeg holdt igjen. "Du får ikke gå nå. Du kommer til å gjøre noe dumt og svikte fansen," mumlet jeg og så opp på han. "Men.." - "Du ville jeg skulle hjelpe, men da må du la meg hjelpe!" sa jeg og trakk han nærmere.

Han tok av seg ned til boxern og jeg gikk inn på badet for å skifte til en stor t-skjorte. Jeg la meg ned ved siden av han i sengen og han la armen over meg slik som i bussen før han trakk meg nærmere. "Godnatt," hvisket han og pustet tungt inn. "Natta, Bieber."