de forandret alt // marcus & martinus

netflix and chill?¿

vi gikk inn og det første jeg så når jeg kom inn var ALLE fifa spillene og resten av spillene hennes. "wow du hadde sykt mange spill, og du har fifa 17??" sa jeg og små løpte bort der de lå. "hahaha ja kjøpte det litt før vi skulle flytte hit, men har ikke fått spilt det endå.. vi kan sikkert spille det istede for å se på film om du vil?" sa dn med en irritert stemme. "nei, vil heller se på film med deg"

DN POV:
ååh guud har er så søt, han er perfekt... jeg dagdrømmet heelt til noen prikket meg på skulderen. "dn? dn? dn? hallo dn?" sa martinus mens han prikket meg på skulderen. "oja, ja?" sa jeg fort. "skal vi se på en film eller?" sa martinus og smilte. åh det smilet der, det utrolig fine smilet. "ja, jo det skal vi ja. hva vil du se?" svarte jeg fort. "hmm er usikker. vi kan vell bare se på netflix hvilke filmer det er der da? eller hva vil du?" sa han og så på meg, med de fine brune øynene hannes. "altså det er det samme for meg, vi kan jo se på netflix. netflix slår aldri feil" sa jeg og ledde litt. "hahah ja akkurat sånn som netflix and chill, bare det kan slå feil noen ganger" lo martinus, og han lo veldig høyt og. "martinus da" lo jeg. vi begge hadde latterkrampe, og vi klarte ikke å slutte å le. "det var egentlig ikke så morsomt, men latteren din er morsom" sa jeg og lo litt. "kunne sakt det samme om deg, men latteren din er bare søt. men joda ganske morsom og" sa han og smilte og så bort på tv'en.

etter en stund fant vi en film å se på, vi tok på "dear john" etter noen få små krangler om hva vi skulle se. plutselig kjente jeg noe komme bortover mot meg, ikke martinus iallfall. og plutselig hadde jeg en hånd på låret. jeg skvatt litt, men lot den være der. så tok jeg hånden min oppå hannes. "DN MOREN TIL MARTINUS GÅR NÅ, SPØR DU OM MARTINUS SKAL VÆRE MED?" ropte mamma høyt fra gangen. i det hun ropte fjernte han hånden sin og reiste seg opp. "skal du være her eller vil du dra med hun?" sa jeg og så bort på han.

han hadde bustet til håret, må si han så ganske så diggg ut. "jeg kan være her med deg, men bare hvis du vil og jeg får lov av deg." sa han og så ned. jeg kunne se han rødmet, aner ikke hvorfor. jeg gikk og åpnet døren og sto der i noen sekunder. martinus begynte å gå mot døren. "MARTINUS BLIR HER MAMMA" ropte jeg og smelte igjen døren. må si at martinus så ganske overassket ut. "hva? du ville vell bli her?" kom det ut av meg. oi jeg skulle ikke si det, jeg tenkte bare på det. han kom mot meg, veldig sakt. han var nærme, veldig nærme. "jeg vil være her med deg." hvisket han inn i øret mitt. han snudde seg og la seg ned i sofaen og sa "ja skal vi fortsette?" jeg smilte og sa "jada jada kommer"