Førtisyv - krig

4.1K 188 271
                                    

Jasons pov

Jeg strammer grepet om rattet og biter tennene sammen.

Han skal faen meg ikke få styre over meg eller livet mitt på denne måten.

Jeg gasser opp enda litt til, og setter kursen mot huset til Sam.

Telefonsamtalen jeg hadde for mindre enn ti minutter siden, spilles av igjen og igjen inne i hodet mitt.

"Hallo?"

"Godt å høre stemmen din igjen, Jason," brummer en velkjent stemme. Sams stemme.

"Hva vil du?" Spør jeg matt.

"Jason da," flirer han. "Jeg vi bare slå av en prat med min kjære, kjære stebror som jeg savner så mye."

Bare lyden av stemmen hans gjør meg irritert.

"Hva vil du," gjentar jeg, denne gangene med hardere stemme.

"Jeg tror du vet hvorfor jeg og Abel er i byen," sier Sam, plutselig rett på sak. Abel den andre stebroren min. "Men hvis ikke, skal jeg gi deg et hint. Vet du, jeg har savnet deg. Det var alltid så gøy å være med deg," sier Sam sarkastisk. "Jeg pleide å elske hvordan du ble dritings og lå rundt med kjæresten min. Virkelig, det var så gøy." Stemmen til stebroren min drypper av ironi og hat.

"Hvor mange ganger må jeg fuckings si det til deg? Det var ikke meg, det var S-"

"Jeg vil ikke høre dine billige bortforklaringer," bjeffer Sam gjennom telefonen. Jeg lager mer avstand mellom mobilen og øret mitt for å ikke bli døv.

"Men jeg hører du har fått deg dame nå, du også."

Jeg stivner, det er som om blodet mitt fryser til is i blodårene. Jeg rister sakte på hodet og hjertet mitt dunker raskere.

"Ikke prøv deg engang," freser jeg lavt og kjenner pulsen min stige. Jeg prøver å ikke tenke på alt han kan finne på å gjøre.

"Jeg hadde elsket å møte henne," sier Sam og ignorerer pent det jeg nettopp sa. Jeg kan høre på stemmen hans at han sitter med et ekkelt glis om leppene. Det går kaldt nedover ryggen på meg.

"Eller, det vil si, møte henne igjen."

Jeg slikker leppene mine og trekker øyenbrynene mine forvirret sammen.

"Å, du har ikke skjønt det? Har du møtt familien hennes? Utrolig søte foreldre, eller hva? Men du har sikkert ikke møtt søsteren hennes, Jessica, regner jeg med."

Plutselig går det opp for meg. Jeg synker sammen i sofaen og lukker øynene. Faen.

Kelsey er søsteren til Jessica. Jessica er exen til Sam. Kelsey er kjæresten min.

Selvfølgelig.

Jeg sier ingen ting, bare legger på.

Kelsey kan ikke finne ut av dette. Hun kan ikke få vite noe.

Jeg må bare innrømme at jeg rett og slett er redd for stebrødrene mine. De er svære. Og skumle. Jeg hater å innrømme det, at jeg, Jason McCann er redd for to gutter. Men ingen som har sett dem ville synes det er rart. Og jeg har mine grunner.

Hard loveWhere stories live. Discover now