Hard love

Tjuefem - snudd på hodet

NR 1 I ROMANTIKK! Æææææ det gjør meg sykt glad herregud, tusen takk alle sammen!!<3

~*~*~

Jeg kaster et siste blikk i speilet. I dag har jeg på meg en svart, stram bukse. I tillegg har jeg en enkel lyserosa t-skjorte med lav utrigning, og en svart skinnjakke over det hele.

"Kelsey!" Roper Daniel fra bilen, og tuter to ganger.

"Kommer nå!" Roper jeg tilbake, før jeg plukker opp sekken min og drar på meg conversene mine.

Da jeg fortalte mamma at jeg hadde avtalt med Marcus at vi skulle dra hjem til han, ble hun først litt irritert. Hun var tydeligvis skuffet over meg eller noe; jeg har jo husarrest.

Men så sa jeg at det var veldig viktig for prosjektet vårt, og slang på at Marcus er en veldig snill og pliktoppfyllende gutt, og da ble hun litt mer fornøyd.

Til slutt lot hun meg dra, på én betingelse.
Vi må komme innom her først.

"Kelsey!" Roper Daniel og tuter igjen.

Jeg innser at jeg bare har stått og glodd på meg selv i speilet mens jeg tenkte, og frister fort tankene ut av hodet.

"Hade!" Roper jeg til mamma, før jeg løper ut og hopper inn i bilen.

~*~*~

"Du skal hva?" Utbryter Olivia og ser sjokkert på meg. "Hjem til Jason og gjengen?"

Jeg ser rart på henne. Hun har jo vært så begeistret for hele denne Jason&Kelsey-greia, og når jeg skal til huset hans, så blir hun sjokkert?

Apropos Jason. Jeg har ikke sett han siden i går. Han er sikkert bare syk eller noe, men jeg bare føler meg litt urolig, på en måte.

Jeg har egentlig ingen grunn til å føle meg urolig for han. Men likevel.

"Ikke sånn. Jeg er glad for deg" forsikrer Olivia meg, og biter seg i leppa.

"Men?" Spør Nicole og legger armene i kors. Olivia sender henne et stygt blikk tilbake, før hun vender seg mot meg.

"Jeg er bare bekymret for deg" sier hun mildt. "Vi vet ikke egentlig helt hva som er greia deres. Jeg mener, ingen kjenner dem egentlig. Jeg vil bare at du skal være forsiktig"

"Bare fordi alle ikke er som Alex så betyr ikke det at-" begynner Nicole irritert.

"Det var ikke det jeg sa!" Utbryter Olivia oppgitt og skuler på henne.

De blir sittende og glo på hverandre i noen sekunder, før begge sukker, himler med øynene og ser vekk.

"Nicole, det er greit" sukker jeg og sender henne et mildt smil, før jeg snur meg til Olivia. "Og tusen takk for at du bryr deg. Jeg vet du bare vil det beste for meg" smiler jeg. "Men jeg vet hva jeg gjør. De er ikke sånn som man tror" fortsetter jeg.

"Du kan aldri vite" sukker Olivia og rynker på de perfekte øyenbrynene sine.

"Jeg kan passe på meg selv" flirer jeg og smiler varmt til henne.

Olivia sier ikke noe mer. Hun ser bekymret på meg i et par sekunder, før ansiktet hennes går tilbake til normalt.

"Hold meg oppdatert da" sukker hun, før hun reiser seg. "Jeg skal møte Alex" forklarer hun så. Hun kaster er kjapt blikk på Nicole, som stirrer inn i veggen med er ufornøyd utrykk.