Lurer Døden

Kapittel 10. Jævlen og drittungen

Siste kapittelet i denne boka! Oppfølgeren kommer bare vent! Håper dere liker denne boka! Vær så snill å legg igjen en kommentar på det siste kapittelet, det vil bety så mye! Alle som har lest kan dere vær så snill vise dere, kommenter og jeg vil svare!! Dette kapittelet vil bli sykt langt! Vet ikke jeg, kanskje litt over 1000ord! Dere finner det ut på slutten av denne boken! Vote for de som har lyst på neste bok! Nå starter vi! Klar, ferdig, gå, START!

Jeg sa alt jeg har opplevd til Samu. Hun spurte om ting, jeg svarte. Jeg skjønte hun følgte med, hun reagerte på alt. "Men hvem kan hun overleveren være?" Spurte Samu. "Vet ikke Samu." Svarte jeg.

"Tror du alt er normalt nå?" Spurte jeg. "Han er dødens gud jeg tror han vet du lever... Vi får vente litt." Svarte hun.

Samu er alltid så snill.

Hun Er så flink i redstone, hun har alltid noe å vise til meg. En gang flyttet hun hele huset en blokk opp. Hun brukte synsykt mange pistons, og redstone signaler som gikk over alt. Det var det kuleste jeg har sett, før ... Ja alt dette med guder å det. Men Hun er den perfekte store søster.

"Jeg tror vi trenger litt mat til i morgen. Så vi burde gå på butikken. "håper bare ikke bølla er etter oss. Det er alltid noe galt med han hele tiden." Sa Samu. Hun reiste seg opp. Jeg sa det samme som Notch. "Bøller er bøller sånn er livet." "Hmmmm. Kom opp'a så drar vi å finner no mat i butikken!" Sa hun. Jeg reiste meg opp. Jeg tenkte på Notch nå. Han er litt Douchbag men han har jo gidd meg et nytt liv. Han ville jo bare at jeg skulle være trygg i ørkenen. Nå er han fanget i Nether... Vi må redde han!

Vi gikk ut. Jeg skulle ikke på skolen idag, tror ikke i morgen heller. Det er veldig lett å vite.. Læreren er sikkert litt sur på meg, det for de bare være. Werts344 han skjønner ikke verden og guder og sånt uansett. Samu var veldig flink til å gi folk godt humør. Hun var alltid den positive jenta. Hun viste bare at hun er sur når alt er absolutt som verst.

Vi gikk å snakket på vei til skogen(det var en snarvei igjennom skogen.) Vi gikk ved siden av bolig blokkene. Samu gikk foran meg. Så kom vi til hjørnene på blokkene. Hun gikk dit, med en gang hun gikk forbi blokkene kom hun tilbake som om ingenting hadde skjedd. "Redbull3." Hvisket hun i øret på meg. Samu var faktisk gamlere enn Redbull3. Bare han var mye sterkere enn oss.

"Heee..." Svarte jeg. Vi sto helt på hjørnet av blokkene. Ørene pekte så vi hørte hva dem sa.

"Men pappa ..." Sa Redbull3. "Ikke noe men. Du får bare leve med det." Sa faren. "Det er urettferdig!!!!" Ropte Redbull3. Vi hørte han hoppe i bakken. Jeg himlet meg øynene. "Hvorfor får jeg ikke eliksiren din?!" Ropte han. "Bortskjemt drittunge." Hvisket jeg til Samu. "Det skal være Snickers og twist." Hvisket hun tilbake.

"Hva skal du bruke den til da?" Spurte faren. "Den er alt for farlig. Den dreper noen nesten vis du kaster det på dem..." Fortsetter han. "Jeg skal bruke den forsiktig. Pappa. Vær så snill?" Vedder på han prøvde å se søt ut. Han blir bare styggere enn han allerede var, og det er en god del...

"Okey da, bare for du er så lenge siden du har fått noe." Sier faren. "Ja-a det er 2 dager siden." Svarer Redbull3 misfornøyd. Jeg hørte faren kaste eliksiren til Redbull3. Jeg hørte skritt mot oss. "Du glemte å si noe vennen." Sa faren.
Skrittene stoppet. "Hva da?" Spurte Redbull3. "Ta-a-" sier faren. "akk! Sånn hade." Fortsatte redbull3. Skrittene startet igjen mot oss. "Jeg tror vi går den lange veien i rundt til butikken.." Hvisket jeg til Samu. "Det tror jeg er en god idé.." Svarer hun.

Vi løpte bort. Redbull så oss bak. Han var ved hjørne. "Å hei. Ehhh, KOM TILBAKE!!!" Ropte han bak oss. "Gi meg penga deres! Ellers kaster jeg denne eliksiren på dere!!" Ropte han. Han løp bak oss! Han begynte å ta oss igjen. "Pust* pust* Skal vi dele oss? pust* pust*" spurte jeg. "God idé." Svarer Samu. "Jeg tar venstre, du tar høyre." Sa jeg. Hun nikket.

"KOM TILBAKE HIT!" Ropte Redbull rett bak oss. Hånden hans var 1 meter unna håret til Samu, håret slengte seg vilt rundt henne.

Vinden braste i ansiktet vårt. Jeg gidde henne signal. Samu styrtet høyre. Jeg svingte venstre. Redbull stoppet opp litt, han bestemte seg over hvem han skulle løpe etter.

Han løp etter...

Samu.

Jeg brå stoppet. Jeg måtte tenke noe raskt. Det kraket i hjernen. Jeg så meg i rundt. Dette var de stedet med de 2 veiene. Jeg husket det, høyre var en blindvei!!!!  Nei nei nei. Jeg måtte gjøre noe. Vi skulle ha mat!! Alle sammen er fortsatt ved boligblokkene. Jeg måtte prøve parkour skillene mine.

Jeg så en konteiner i hjørnet. En veranda lengre opp, jeg når ikke den Nå. Ikke vis jeg står på konteineren heller. Hmmmm... Det føltes ut som hjernen min sprakk. Jeg så rundt meg, overalt. :/'mmmmm"

Jeg hoppet oppå konteineren. (Dont blame me!)"Nå kommer jeg!" Ropte Redbull.

Jeg følte meg skyldig, uforskammet. Jeg måtte gjøre noe. Jeg sto opp på en konteiner. Jeg gikk ned igjen. Jeg måtte komme meg opp på bolig blokkene på en slags måte. Why er fordi Da hadde jeg fått stor plass å løpe på, og det hadde gått kjappere en dem OG han hadde ikke lagt merke til meg.

Det var enda en konteiner. Den sto ved siden av en Annen en den var høy den. Det var høyt nok til verandaen! Jeg tok sats å hoppet opp på den ene konteineren. Hjertet mitt dundret i brystet.

Enda et hopp, konteiner nummer 2 here we go! Jeg hoppet, akkurat.. Nei! Jeg falt i bakken. Det hastet! Jeg klatret opp på den første grønne konteineren nå. Jeg så bak meg med ingen grunn. ( Just Dont blame me! Okey plis.)

Jeg hoppet til den andre. Jeg hoppet for langt.. Bang! Rett inn i konteineren. Vent! Jeg hold meg i den. Konteineren asså. Føttene mine hang over bakken 2 meter over bakken. Kneet svidde etter jeg traff konteineren. Det svidde sykt!

Jeg dro meg opp. Jeg stilte meg opp. Denne konteineren var blå. Jeg pustet dypt. Nervene dro seg tilbake. Jeg klatret oppå terrassen.jeg fikle meg oppå taket.

Jeg løp å løp mot Redbull og Samu. Jeg hadde aldri løpt så fort før. "Nå har jeg deg." Hørte jeg Redbull sin skjeve stemme sa. Jeg måtte ha en plan! Hva skulle det være.

Skrittene mine gikk som en tordenvind gjennom lufta. "Du skal ikke stoppe meg nå..." Hvisket jeg til meg selv. Jeg hadde ingen plan. Hodet gikk i surr. Samu var fanget.

Jeg trengte et......et......,,.et tau! Hvor jeg finner det er vanskelig oppå et boligfelt med turbo fart. Jeg hadde ingen anelse, hvor tau kom fra inni hodet mitt. Det måtte være lurt. Jeg kunne heise det ned, å heise henne opp igjen. Hjernen min er litt av skøyer. Hvordan kunne jeg ha funnet det.

Jeg spurtet igjennom hele veien. Jeg var ved Samu og Redbull. "Gi meg penga dine!" Roper han i øret på henne. "Jeg-jeg-" svarer hun før hun blir avbrutt av Redbull. "Ellers kaster jeg denne dritten på deg!!!!"

Jeg fikk lyst til å hoppe oppå han å skvise sjela ut av han! Han er jo en dritt selv. Jeg hadde ingen bedre plan enn å hoppe.

Jeg hørte et -svis- bak meg. Jeg snudde meg å det glimtet blått lys. NEI! De hvite øynene kom til syne. "Hei Leanderen koselig å treffes." sa Herobrine med den mørke, forferdelige, jevelske stemmen hans. Han smilte til meg. "Stikk av!" Ropte jeg.

Jeg hoppet ned. Å landet oppå Redbull3. Han falt i bakken. Han besvimte ikke. "PAPPA!!!!" Ropte Redbull. Dette er jo rene partyet, Jævlen og Drittungen. Jeg tok eliksiren ut av hånden til Redbull som lå langflat på bakken. Jeg heiv eliksiren opp mot Herobrine.

"Vi er i trøbbel Samu!" Sa jeg før vi løp avgårde.

Dette var kapittel 10. The last chapter! Takk for støtten. Oppfølgeren kommer snart! Stay tuned. Alle som har lest dette skriv en kommentar. Vote vis du gleder deg til ny oppfølger. Det ble ikke 2000ord dessverre. Jeg hadde alt på hjernen men visste ikke hvor mange ord! 1432ord! Snakkes!