Hard love

Tretti - jeg liker deg

"Hei min elskede!"

Jeg skvetter ut av tankene mine og ser forvirret på bilen til høyre for meg.

Vinduet er rullet ned og et par blå lyne stirrer forventningsfullt ut på meg. Josh.

"Vil du sitte på?" Smiler han.

Jeg hadde nesten glemt Josh for å være ærlig. Han har ikke -overraskende nok- kommet og ringt på hos meg på en stund. Jeg blir plutselig nysgjerrig på hvorfor. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle savnet det, og jeg savner det ikke egentlig, men jeg tror egentlig at innerst inne, likte jeg det litt. Det var vel noe fint med å vite at noen brydde seg så mye.

Etter en liten stund åpner jeg døra og sklir ned i setet. Det er mykt. Men ikke så mykt som i Jasons bil.

Etter noen minutter med stillhet nærmer vi oss skolen. Jeg tenker på hvor heldig jeg var, siden Josh kom akkurat da. Det et egentlig en omvei for han å kjøre den veien, så jeg lurer på hvorfor han gjorde det akkurat i dag.

Men hva om han kjører der hver dag? For å se etter meg?

Mest sannsynlig ikke, jeg skjønner i så fall ikke at han ville giddet det. Men det er jo tross alt Josh.

Jeg kaster et blikk bort på han. Han vrir fort på hodet, og jeg innser at han må ha sittet og sett på me gjennom øyenkroken mens han kjørte.
Jeg blir plutselig litt glad inni meg av en eller annen grunn.

Josh parker bilen på parkeringsplassen. Jeg takker pent for turen og hopper ut av bilen.

"Alltid en glede" svaret Josh og ser på meg med øyne som lyser av glede. Jeg smiler idet jeg smeller igjen bildøra og setter kursen mot hoveddøra. Men jeg kommer ikke mer enn et par meter før Josh kommer opp ved siden av meg med et bredt smil.

"Jeg kan følge deg til timen" tilbyr Josh. Jeg holder på å si nei takk, men så tenker jeg på hvor glad han blir av det. Jeg trekker på skuldrene og smiler mens jeg fortsetter mot inngangen.

På den andre siden av parkeringsplassen får jeg øye på Mindy. Hun står lent inntil bilen sin -en hvit Mercedes- med venninnene sine rundt seg. Plutselig får hun øye på meg. Hun smalner øynene og sender meg et blikk så kaldt og fullt av hat at jeg får frysninger.

Jeg tvinger meg til å rette blikket frem og hever haken litt, mens jeg fortsetter rett frem. Én ting er sikkert, og det er at jeg skal ikke la Mindy fortelle meg hva som er rett eller galt. Hun er ikke annet enn en irriterende bitch. Josh jogger et par skritt frem og åpner den tunge døra for meg. Jeg smiler takknemlig og skynder meg inn.

Varmen inne gjør meg mer komfortabel. Mange av elevene svirrer rundt i gangene, som normalt på en mandags morgen.

Josh følger meg opp til skapet mitt i tredje etasje. Jo nærmere vi kommer, jo mer nervøs blir jeg. Jeg vet ikke hva jeg skal si til Jason, eller hva han kommer til å si.

Etter at vi har kommet oss opp trappa helt opp til tredje etasje er jeg nesten utslitt. Den eneste motivasjonen jeg har for å gjøre dette flere ganger om dagen i sikkert tre år er hvor sykt fin rompe jeg kommer til å få etter hvert.
Jeg går rett bort til skapet og låser opp. Josh blir stående bak meg og vente.

"Hva har du første time?" Spør Josh.
"Norsk" svarer jeg, dypt konsentrert med å finne de rette bøkene -skapet mitt er ett eneste rot akkurat nå.
"Hva med deg?" Spør jeg og drar ut en bok. Når Josh ikke svarer snur jeg meg forvirret rundt.