Hard love

Tjuefem - snudd på hodet

"Sorry Nic" mumler hun, før hun snur seg og forsvinner ut av kantina.

Nicole trekker pusten dypt, før hun smiler mot meg.

"Jeg synes hvert fall det er jævlig spennende at du skal hjem til Jason" hviner hun og klapper i hendene. "Jeg vil ha alle detaljer når du kommer tilbake"

Jeg må le av hvor entusiastisk hun er, og det gjør meg glad. Hun bryr seg virkelig om meg og er glad for meg. Jeg vet at Olivia også støtter meg, men hun har bare lettere for å bli mer bekymret.

Jeg tenker tilbake på da jeg var ute med Nicole og Olivia et par dager etter at vi flyttet tilbake, og Jason kjørte forbi. Det var da jeg fikk vite hva han het, og Olivia var helt dramatisk og fortalte om hvor farlig han er.

For å være ærlig så gleder jeg meg nesten litt til etterpå. Jeg liker faktisk å tilbringe tid sammen med dem, det er liksom litt annerledes fra hva jeg er vandt til.

"La oss gå til timen" foreslår Nicole og reiser seg, etter en liten stund med stillhet.

~*~*~

"Hade bra da" smiler Nicole mot meg. "Og vær forsiktig. Olivia har vel litt rett"

Hun skotter bort på bestevennen sin, før begge fniser. De har blitt venner igjen, og de har blitt enige om at jeg må 'passe på'.

"Jada mamma" flirer jeg og himler med øynene.

Venninnene mine ler, før de begge går i motsatt retning og jeg blir stående igjen alene.

Lufta ute begynner å bli kjølig. Den skarpe høstsola leker i de fargerike bladene, og kaster skygger på bakken, noe jeg elsker. Jeg elsker egentlig høst. Alle fargene i naturen gjør meg glad, og julen kommer bare nærmere og nærmere. Når jeg tenker på det, tror jeg jeg liker høst like mye som jeg liker sommer.

Høsten minner meg på en ting. I dag brukte rektor Drewell høytalersystemet på skolen igjen til å informere om den årlige høstdansen de arrangerer på skolen som skal være i oktober. Det høres skikkelig fint ut egentlig.

Plutselig blir tankene mine avbrutt av at en moped ruller opp foran meg.

Marcus drar av seg hjelmen og gliser mot meg. "Hopp på" kommanderer han og rekker meg hjelmen sin.

Jeg ser nølende på han, før jeg forsiktig tar imot hjelmen og tar den på. Den er litt stor, men det går bra.

Jeg nøler enda litt til, før jeg setter meg på mopeden bak Marcus. "Jeg visste ikke at du kjørte moped" flirer jeg. Marcus trekker på skuldrene og kaster et blikk på meg i speilet på siden. "Jeg overrasker mange" flirer han.

"Tror du vi kan dra innom meg?" Spør jeg, en smule flau over at mamma er så skeptisk til nye gutter. "Mamma vil gjerne møte deg først" sier jeg nølende.

"Seff" svarer han enkelt. Jeg forteller han adressen min, og han nikker kort.

Han begynner sakte å trille forover, og i rent instinkt kaster jeg armene mine rundt magen hans og klemmer til. Jeg er ikke vandt til dette.

Jeg rødmer litt når han flirer av reaksjonen min. "Hold deg fast" mumler han, før han gasser opp like etterpå. Jeg klemmer til enda litt hardere og lener hodet mot ryggen hans.